Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1514 (2007-2008)
Innlevert: 11.09.2008
Sendt: 11.09.2008
Besvart: 17.09.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): I en uttalelse har statsråden betegnet Enebakk og Rælingen kommune i Akershus som lettdrevne kommuner. Hva er lettdrevne kommuner?

Begrunnelse

NRK Østlandssendingen har tatt opp det de kaller klasseskillet i Kommune-Norge. I den forbindelse er kommunene Enebakk og Rælingen nevnt som kommuner med lave inntekter iforhold til andre kommuner. I en uttalelse fra Statsråden betegnes Enebakk og Rælingen som lettdrevne kommuner. Statsråden burde kalt disse kommunene veldrevne, ikke lettdrevne kommuner. Disse kommunene er oppvekstkommuner på det sentrale Østlandet og har ikke færre utfordringer enn andre distriktskommuner i Norge, snarere tvert imot. De har en stadig økende yngre befolkning som skal ha offentlige tilbud i form av barnehager, skoler, helsetjenester etc., samtidig som de har en økning i andel seniorer som skal ha et godt og verdig liv. Dette er utfordringer det er vanskelig for kommunene å løse innenfor dagens inntektssystem. Disse kommunene mener at det blir trist når statsråden mener at de tjener på inntektsystemet slik det er i dag. At Enebakk kommune f.eks. får noe mer i 2009 er riktig, men økte renter betyr økte utgifter, ingen kompensasjon for prisstigning, og et dyrere lønnsoppgjør er forhold som gjør at 2009 ikke blir lettere enn 2008.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Forskjellen mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, alderssammensetning, bosettingsmønster mv. En kommune med mange eldre vil for eksempel ha behov for flere sykehjemsplasser enn kommuner med en yngre befolkning. På samme måte betyr et spredt bosettingsmønster lengre reiseavstander og behov for en mer desentralisert skolestruktur for å unngå at barn får for lang skolevei. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene imellom. Målet med utgiftsutjevningen i inntektssystemet er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes i denne sammenheng en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Vi har kriterier innenfor fire ulike sektorer: Administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Kommuner blir i inntektssystemet ikke målt ut fra hvordan de faktisk driver, men får tilskudd ut fra objektive kriterier innen disse sektorene. Alle kommuner får tilskudd etter de samme kriteriene i utgiftsutjevningen.
Enebakk og Rælingen betegnes som lettdrevne i denne sammenheng i hovedsak fordi de har en relativt ung befolkning (i forhold til gjennomsnittskommunen) og har et bosettingsmønster som ikke er spesielt spredtbygd. At de har et utgiftsbehov som er lavere enn gjennomsnittet betyr selvsagt ikke at Enebakk og Rælingen ikke har utfordringer med å tilby et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Derfor har også Regjeringen gjort endringer i inntektssystemet fra 2009, ved blant annet å utjevne skattinntektene i større grad enn i dag. Dette tjener kommuner som Enebakk og Rælingen på.