Laila Dåvøy (KrF): Helse Sør-Øst forskjellsbehandler barn med VPI (ganefeil). Noen får rett til helsehjelp i utlandet, andre ikke, til tross for at verken Norge eller andre europeiske land kan gi den nødvendige hjelpen. Foreldre til et barn adoptert gjennom special need-programmet har selv måttet betale utredning og behandling i Portland USA, og får ikke refundert utgifter, til tross for at dette opplegget ble langt billigere enn det foreslåtte fra HSØ.
Vil statsråden sørge for at familien får refusjon og rett til Portland-oppfølging?
Begrunnelse
Andre barn med VPI har fått og får behandling i Portland, som er det stedet man har størst kompetanse pr. i dag. Jeg viser til barn fra Kristiansand, der HSØ har dekket utredning og behandling i Portland.
Den aktuelle familien som har fått avslag, fikk tilbud om behandling i Gøteborg, noe familien ikke kunne takke ja til, da dette tilbudet ikke ville gitt den nødvendige hjelpen. Derfor dro de til Portland, og har bekostet alt selv.
Jeg viser til et annet tilfelle fra tidligere Helse Øst, der en far dro til Gøteborg med sitt barn, uten å få den nødvendige hjelpen der. Han dro deretter til Portland på egen bekostning, men har senere fått dette refundert.
Jeg vil for øvrig vise til brev fra Rikshospitalet v/ overlege Matzen til Helsetilsynet, datert 12.11 2007, der han slår fast at de ikke bruker Gøteborg-metoden, den har de forlatt.
Det er derfor uforståelig at den aktuelle familien ikke får refundert sine utgifter og rett til oppfølging i Portland, når de også kan vise til at barnet er meget godt hjulpet nå, og at Gøteborg-metoden var og er uaktuell, og at det ville kostet langt, langt mer å la barnet bli behandlet i Gøteborg. Familien vil selvsagt det beste for sitt barn. Og etter min mening fyller barnet alle tre kriterier om rett til nødvendig helsehjelp.
En juridisk betenkning til prioriteringsrådet ført i pennen av A. Syse, viste i 2004 til ulik praktisering av prioriteringsforskriften, og at dette førte til ulik rettslig stilling for pasienter.
Den aktuelle familie som har fått avslag på utredning og behandling for sitt adopterte barn i Portland, er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, men vil ikke avslutte oppfølgingen fra Portland, nå som barnet er i en meget god utvikling. De har derfor gått til det drastiske skritt å ta ut separasjon, fordi enslig mor som nå bor med barna, får rett til en del ytelser som kan dekke noen av behandlingskostnadene.
Men både barna og foreldrene er slitne, og føler at de må kjempe for sitt barn, mot et rigid helsevesen, som for dem fremstår som urettferdig og forskjellsbehandlende overfor barn med store behandlingsbehov.
Jeg ber innstendig om at helseministeren ordner opp slik at forskjellsbehandlingen opphører, og at denne saken kan finne sin løsning så raskt som mulig.