Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Det ligger svært mange skipsvrak langs norskekysten. Vrakene gir betydelige miljø- og forurensningstrusler. For lokalsamfunn og for regioner langs kysten gir dette store utfordringer knyttet til mulige utslipp. Også for Norges anseelse som fiskeri- og miljønasjon representerer skipsvrakene langs kysten en stor utfordring. Håndteringen av vrakene er derfor en viktig nasjonal og internasjonal sak.
Vil statsråden sørge for at Stortinget så snart råd er får en melding om skipsvrakene med tilhørende handlingsplan?

Svar

Helga Pedersen: Arbeidet med håndteringen av faren for forurensning fra skipsvrak er omtalt i flere dokumenter til Stortinget. I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble det gitt en generell omtale av status på det tidspunktet. I tillegg ble det gitt særlige omtaler av vraket av U-864 og vrakene med kjemiske stridsmidler i Skagerrak. Fra 2005 er det i de årlige budsjettproposisjonene gitt statusomtale for Kystverkets arbeid knyttet til forurensning fra skipvrak.
I de nevnte dokumenter framgår det at undersøkelser og vurderinger av visse vrak er prioritert på grunn av en særlig forurensningsfare, slik som bl.a. vraket av U-864 ved Fedje.
Kystverket har også gjennomført første fase i en helhetlig vurdering av forurensningsfare fra skipsvrak. I denne første fasen er faren for oljeforurensning fra skipsvrak vurdert. Dette er omtalt i budsjettproposisjonen for 2008. Kystverkets arbeid i denne sammenheng tar utgangspunkt i det arbeidet Statens forurensningstilsyn (SFT) hadde gjort før ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning ble overført til fra Miljøverndepartementet og SFT til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket den 1. januar 2003.
Statens forurensningstilsyn (SFT) fikk i 1991 i oppdrag av Miljøverndepartementet å starte et arbeid for å skaffe oversikt over totalt antall skip som er gått ned i norsk territorialfarvann, med henblikk på å undersøke hvorvidt noen av disse utgjorde en fare for akutt forurensning. SFT kartla gjennom dette arbeidet ca. 2300 vrak av skip med tonnasje over 100 brutto registertonn som hadde forlist etter 1914. Ut fra tekniske og historiske opplysninger ble vrakene plassert i følgende kategorier:

Kategori I Ingen forurensningsrisiko: ca. 1700 vrak
Kategori M Moderat forurensningsrisiko: ca. 350 vrak
Kategori S Stor forurensningsrisiko: ca. 30 vrak

I 2006 leverte Kystverket en rapport med oppdatert vurdering av oljeforurensningsfaren fra skipsvrak til Fiskeri- og kystdepartementet. Av de 30 vrakene SFT anså å ha ”stor forurensningsrisiko”, har Kystverket prioritert tiltak for 5 vrak. Dette er basert på en totalvurdering av potensiell fare for oljeforurensning av betydning for miljø og friluftsliv, vrakenes plassering, samt påvist og estimert oljemengde. Vraket av ”Nordvard” i Moss ble tømt for 483 000 liter dieselolje i 2007/2008 og en operasjon for å tømme vraket av ”Welheim” utenfor Florø for oljeprodukter påbegynnes i september 2008. De tre resterende vrakene; ”Boardale” i Vesterålen samt ”Erich Giese” og ”Neuenfels” i Narvik, har Kystverket anbefalt undersøkt og evt. tømt i 2010.
Som andre fase i vurderingen av forurensningsfaren fra skipsvrak, vil Kystverket foreta en helhetlig vurdering av annen fare for forurensning fra vrak enn oljeforurensing. Dette arbeidet vil Kystverket starte opp i 2008. Kystverket vil konsentrere seg om tiltak for å framskaffe kunnskap om status som grunnlag for en anbefaling om videre tiltak. Hensikten er å finne fram til de skipsvrak som representerer den største risiko for miljøforurensning fra andre stoffer en olje. Målet er å fremme en rapport i løpet av 2009 med anbefaling om tiltak.
Jeg vil informere Stortinget om det videre arbeidet med skipsvrak på egnet måte.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Spørsmål

Svar