Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1544 (2007-2008)
Innlevert: 18.09.2008
Sendt: 19.09.2008
Besvart: 26.09.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Er helse- og omsorgsministeren fornøyd med det behandlingstilbudet pasienter med påvist amalgamforgiftning får i dag, og hvis ikke, hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for at behandlingstilbudet skal bli bedre?

Begrunnelse

Det finnes fortsatt i dag mennesker som har symptomer på amalgamforgiftning etter tannbehandling. Dette er en "sykdom" som heldigvis er sterkt på retur grunnet bruk av annet materiale til tannfyllinger. Ikke desto mindre er plagene med amalgamforgiftning alvorlig for de som allerede har eller i fremtiden vil få en slik diagnose.
I brev fra Det Kongelige Sosialdepartement den 28. april 1989, ref St.nr. 955/89 OB/BK svarte Tove Strand Gerhardsen på brev fra stortingsrepresentant Kjell Helland på en henvendelse som gjaldt en person som hadde fått diagnosen amalgamforgiftning. I brevet svarte Tove Strand Gerhardsen blant annet at "vi bør få en ordning for rask hjelp til dem som har bivirkninger av amalgamet. Helsedirektoratet arbeider nå med spørsmålet om tverrfaglige utredningsgrupper ved regionsykehusene som en oppfølging av rapporten som ble lagt fram i 1988. Jeg håper at dette vil bedre behandlingsmulighetene og helsesituasjonen til pasientene". Etter flere henvendelser fra personer med diagnosen amalgamforgiftning, tyder mye på at den bebudete styrkingen av behandlingstilbudet ikke har hatt den ønskede effekt for denne pasientgruppen.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er helt enig med representanten i at denne problemstillingen ikke må glemmes selv om det etter 1. januar 2008 ble forbudt å bruke amalgam som tannfyllingsmateriale.
Når det gjelder mulige helseskader på pasienter, er det en del personer som antar at deres helseproblemer er forårsaket av kvikksølv fra amalgamfyllinger. Omfattende forskning har påvist at alle amalgamfyllinger avgir kvikksølv. Amalgamforgiftning er derimot ingen godkjent diagnose. Internasjonalt i forskningsmiljøene er det en løpende diskusjon om anerkjente metoder knyttet til diagnostikk av lidelser eller sykdom som settes i sammenheng med kvikksølv fra amalgamfyllinger. Basert på anerkjente metoder er det ingen som har fått stilt diagnosen kvikksølvforgiftning som følge av lekkasje av kvikksølv fra amalgamfyllinger.
Som representanten kjenner til, la regjeringen i 2007 frem St. meld. nr. 35(2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester. Meldinga ble behandlet i Stortinget i mars 2008. I meldinga ble det redegjort for historikk og status på området bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer (kapittel 5.7.2) og gitt tilrådinger om videre arbeid (kapittel 12.2.3).
Regjeringen anser tilbudet til pasienter som har lokale reaksjoner fra tannfyllingsmaterialer som tilfredsstillende. Hovedutfordringen er å etablere et bredere utrednings- og eventuelt behandlingstilbud til pasienter med generelle diffuse plager, og hvor pasienter, leger eller tannleger mistenker at plagene kan være forårsaket av tannfyllingsmaterialer. Ved diffuse helseplager kan en lang rekke tilstander være aktuelle som differensialdiagnoser. Det er derfor viktig å sørge for et tilbud til pasientene, der diagnoser kan utelukkes etter hvert som utredninger gjennomføres.
I stortingsmeldinga er det foreslått å igangsette et samarbeidsforsøk mellom spesialist-helsetjenesten og tannhelsetjenesten om behandling som blant annet kan omfatte utskifting av fyllinger ved mistanke om bivirkninger. Fagområdet er lite og fragmentert, og det bør også arbeides videre med å styrke et nordisk samarbeid. Regjeringen mener derfor det er behov for en nordisk forskningsstrategi på området, slik at fagkompetanse og andre ressurser utnyttes på en god måte.
Helsedirektoratet arbeider med problemstillinger knyttet til hvordan helsepersonell og helsetjenesten møter personer med sammensatte plager, som ikke passer med noen kjent diagnose. Det innhentes for tiden råd og innspill fra både fagfolk/forskere og brukere/pasienter. Helsedirektoratet er i ferd med å ferdigstille en veileder i utredning av pasienter ved mistanke om bivirkninger fra tannrestaureringsmaterialer. Den vil beskrive hvordan tannleger og leger bør gå fram i utredningen av pasienter som mistenker at helseproblemene skyldes blant annet amalgamfyllinger.
Mitt svar til representanten er derfor at jeg ikke er fornøyd med utrednings- og eventuelt behandlingstilbudet til pasienter som mener de har generelle helseplager som følge av tannfyllingsmaterialer. Jeg vil i budsjettsammenheng komme tilbake til iverksetting av samarbeidsforsøk mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten om utredning og behandling. Samtidig vil jeg bidra til å legge til rette for at pasienter får best mulig utredning, og at forskningen på området videreutvikles innenfor de eksisterende forsknings- og fagmiljøer.