Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1545 (2007-2008)
Innlevert: 18.09.2008
Sendt: 19.09.2008
Besvart: 30.09.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Undertegnede viser til tidligere spørsmål: "Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personer som venter på utredning for sykdommen ME og andre diagnosegrupper, ikke får økonomiske problemer som følge av lang utredningstid?" Undertegnede kan ikke se at statsråden svarer på spørsmålet som er gitt, og ber derfor om et nytt svar fra statsråden.

Begrunnelse

Undertegnede stilte følgende spørsmål, med svar 12. september:

"Undertegnede viser til Aften Aften 28. august, hvor det kommer frem at en person har måttet leve på kredittlån som følge av lang ventetid på utredning av ME. Undertegnede har vært i kontakt med flere som har opplevd lignende situasjoner, der man havner mellom samtlige offentlige ytelser som følge av lang utredningstid. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personer som venter på utredning for sykdommen ME og andre diagnosegrupper, ikke får økonomiske problemer som følge av lang utredningstid?"

Statsråden redegjør for hvilke ordninger som i dag kan være aktuelle i ulike situasjoner. Realiteten er at det er en rekke mennesker som opplever at systemet ikke ivaretar deres økonomiske situasjon, i påvente av diagnostisering. Undertegnede ber derfor om at statsråden redegjør for hva han vil gjøre for å sikre at denne pasientgruppen ikke får økonomiske problemer.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg viser til mitt tidligere svar av 12. september 2008. I det følgende vil jeg tydeliggjøre og utdype informasjonen som fremkom her. Jeg forstår det slik at problemstillingen først og fremst omhandler personer som venter på utredning av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME, og ikke personer som har fått denne diagnosen.
Årsaken til at jeg i mitt forrige svar redegjorde for tiltak som er satt inn for å korte ned ventetiden på utredning og diagnostikk for denne pasientgruppen, er at utreningstiden i seg selv er et problem når Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere om personen oppfyller de medisinske vilkårene for å få rett til en trygdeytelse. Som kjent er det nødvendig med en diagnose for å få tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon. Sykepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger kan imidlertid tilstås i utredningsperioden, og er ikke bare aktuelle når en CFE/ME diagnose foreligger.
Når Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer er oppdatert i løpet av høsten, vil disse gjøres kjent for alle NAV-kontorene og forvaltningsenhetene i etaten. De nye retningslinjene vil føre til at en stor del av CFE/ME utredningen kan foretas av fastleger som er spesialister i allmennmedisin, noe som vil redusere ventetiden på diagnostikk, lette saksbehandlingen for medarbeiderne ved NAV-kontorer og forvaltningsenheter, og vil således bedre tjenestetilbudet for denne pasientgruppen. Redusert utredningsperiode er derfor et sentralt poeng i denne sammenhengen.
Hva gjelder spørsmålet om økonomisk å sikre personer som venter på en utredning for sykdommen CFE/ME og diagnostikk, så foreligger det ingen planer om å innføre egne inntektssikringsordninger for denne pasientgruppen.
Som nevnt i forrige svar, vil en person uten inntekstkilder eller rett til andre økonomiske ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten, i henhold til lov om sosiale tjenester kunne motta sosialhjelp i en overgangsperiode. Sosialtjenesteloven vil sikre at personer som ikke kan forsørge seg selv eller som evt. venter på vedtak om trygd/pensjon, får stønad til livsopphold. Det er en vanlig situasjon for den kommunale sosialtjenesten å utbetale stønad i påvente av etterbetalt trygd/pensjon. Sosialtjenesten har hjemmel i sosialtjenesteloven for å kreve refusjon i etterbetalingen for stønad som er utbetalt i ventetiden. Sosialstønad kan også ytes som lån og betales tilbake ved evt. etterbetaling.
Stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven er imidlertid en subsidiær og behovsprøvd ytelse. Det betyr at andre muligheter og rettigheter vil måtte utnyttes før det oppstår en rett til sosialhjelp.
Det er kjent at det er økende saksbehandlingstid for flere ytelser i Arbeids- og velferdsetaten, og at restanser har bygd seg opp. Etaten har bl.a. hatt problemer med å innfri de interne krav for saksbehandlingstider for uføreytelser. For å øke saksbehandlingskapasiteten i etaten tok jeg i sommer initiativ til å styrke bevilgningen til etaten med 40 mill. kroner gjennom en omdisponering. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen med ytterligere 60 mill. kroner inneværende år. Dette gir grunnlag for å forsterke etatens arbeid med ytelsesforvaltningen, slik at brukerne kan få utbetalt ytelser de har krav på innenfor rimelig tid.