Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1552 (2007-2008)
Innlevert: 19.09.2008
Sendt: 22.09.2008
Besvart: 26.09.2008 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vedrørende nedleggelsen av Hurum Paper Mill, så har nærings- og handelsministeren uttalt til Drammens Tidende at Regjeringen har "snudd hver eneste stein for å se om det er noe vi kan gjøre, men vi har ikke klart å finne noe. Vi har gjort det vi kan".
Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak man har vurdert, og hvorfor Regjeringen har kommet til at det ikke er noe man kan gjøre for å redde Hurum Paper Mill samt bedre rammebetingelsene for slik industri i Norge?

Begrunnelse

Det ønskes spesielt å få redegjort hvorfor Regjeringen ikke vil gi avgiftslette for industrien i Norge. Dette fordi beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå for noen år siden (på oppdrag av Dagens Næringsliv), viser at avkastningen av oljefondet bør brukes på avgiftskutt hvis målet er å styrke konkurranseutsatt industri, og at det er det beste politiske tiltaket man kan gjøre for industrien.
Jeg minner om at Sylvia Brustad (som opposisjonspolitiker) i 2002 gikk på barrikadene for å redde forgjengeren til Hurum Paper Mill, og med ganske klar tale:

"Regjeringen bør komme på banen og sikre fortsatt drift ved fabrikken. Og det bør skje fort. Det bør også samtidig iverksettes økonomiske tiltak som gjør det lettere for fabrikken å drive videre".

Etter ca. 3 år med AP, SV og SP i regjering har vi derimot sett at flere konkurranseutsatte industrier i Buskerud har fått enda dårligere kår med AP/SV/SPs finans, nærings- og energipolitikk (f.eks. Nordic Paper Geithus, Hurum Fabrikker, Södra Cell Tofte, Norske Skog Follum).

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Nærings- og handelsdepartementet er kjent med situasjonen ved Hurum Paper Mill, og møtte bedriften senest 9. september 2008.

I en dialog med andre berørte departementer er ulike tiltak gjennomgått med utgangspunkt i situasjonen ved bedriften. Dette er først og fremst tiltak som skal stimulere avfallsbesittere til å velge gjenvinning framfor sluttbehandling. For Hurum Paper Mill er produsentansvarsordningen som forvaltes av Grønt Punkt Norge særlig relevant. Under denne ordningen gis det et spesielt insentiv til gjenvinning av drikkekartong ved at miljøavgiften på drikkevareemballasje reduseres proporsjonalt med den returgraden bransjen kan dokumentere.

Gjennom den generelle avfallspolitikken legger regjeringen til rette for at det skal være attraktivt å velge gjenvinning framfor sluttbehandling. Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning og deponering av avfall skal prise miljøkostnadene ved avfallsbehandlingen og slik bidra til økt gjenvinning. Fra 1. juli 2009 innføres forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Med dette forbudet vil avfall som ellers ville blitt deponert kunne benyttes til gjenvinning.

Vi har videre sett på ordninger som kan føre til økt etterspørsel etter miljøvennlige produkter i offentlig sektor. Regjeringen har lagt frem en 3-årig handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Planen inneholder en egen miljøpolitikk for statlige virksomheter for innkjøp av prioriterte produktgrupper, herunder papirprodukter. Kopipapir, konvolutter og trykksaker skal så langt det er mulig være laget av returpapir.

Som et ledd i iverksettelsen av planen, skal Panelet for miljøbevisste innkjøp utarbeide miljøkriterier som kan stilles ved innkjøp av trykksaker og papirprodukter. Kriteriene vil bli ferdigstilt i løpet av 2008, og bedrifter i bransjen inviteres til å komme med innspill til panelet.

Regjeringen er opptatt av å bidra til utvikling av et konkurransedyktig norsk næringsliv. Miljø er ett av satsingsområdene til Innovasjon Norge. Blant annet er miljøteknologi et prioritert område innenfor ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter.

Som nevnt overfor er det etablert ordninger for å stimulere økt gjenvinning og nye er under etablering. At enkeltbedrifter som driver innen gjenvinning likevel ikke finner nødvendig markedsgrunnlag for lønnsom drift er beklagelig, men like fullt vurderinger og konklusjoner som bedriftene selv må ta. Staten kan ikke gripe inn på en måte som innebærer konkurransevridende favorisering av enkeltbedrifter.