Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1556 (2007-2008)
Innlevert: 19.09.2008
Sendt: 22.09.2008
Besvart: 01.10.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Betyr de nye signalene fra Direktoratet for Naturforvaltning slik de er gjengitt i Trønderavisa 1. juli 2008 at Regjeringen vurderer å endre bestandsmålene for bjørn fra "dokumenterte ynglinger" til bestandsestimater slik FrP tidligere har gått inn for?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har tatt til orde for og også foreslått å endre bestandsmålene for bjørn fra dagens "dokumenterte" ynglinger til bestandsmål basert på andre og sikrere kriterier. At det er behov for en slik endring illustrerer det faktum at det i 2007 ble registrert 73 observasjoner av binner med unger mens bare en av dem kunne godkjennes. Allikevel har en slik endring til nå blitt avvist av Regjeringen og regjeringspartienes stortingsrepresentanter i Stortinget.
Imidlertid uttaler Direktoratet for Naturforvaltning ved seksjonssjef Terje Bø til Trønderavisa den 1. juli at "dagens krav til registrering er krevende, og at innmeldte registreringer nesten er umulig å benytte for å beregne årlige ynglinger" og at "vi arbeider nå med å få på plass en ordning hvor vi kan kalkulere oss fram til antall årlige ynglinger."

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Stortinget har fastsatt nasjonale bestandsmål for bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. Målene er fastsatt som antall årlige ynglinger for de fire store rovdyrene, samt som antall hekkende par for kongeørn. Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er 15 årlige ynglinger.
Grunnlaget for registrerte ynglinger av bjørn i Norge er basert på DNA-analyser av bjørneekskrementer, parallelt med registreringer og kvalitetssikring av alle meldinger om binne med unger. Bjørnens levevis med en utstrakt arealbruk, og det at den går i hi om vinteren, gjør overvåkingsarbeidet utfordrende. I tillegg er det ved synsobservasjoner av binner med unger krevende å skille årsunger fra fjorårsunger. Det skandinaviske bjørneprosjektet har beregnet en omregningsfaktor for den svenske delbestanden. Der tilsvarer i gjennomsnitt en yngling ca. 10 individer. Faktoren kan ikke automatisk brukes i Norge, fordi vi befinner oss i ytterkanten av bjørnens utbredelsesområde i Skandinavia, med en helt annen kjønnsfordeling enn i de tette bjørneområdene i Sverige. Direktoratet for naturforvaltning har derfor bedt det skandinaviske bjørneprosjektet om å forsøke å utarbeide en egen omregningsfaktor for Norge. En slik omregningsfaktor vil, om man lykkes, kunne bli et sentralt hjelpemiddel for å vurdere måloppnåelse for bestandsmålsettingen for bjørn.
Tatt i betraktning at vi er langt unna bestandsmålet og at beitenæringen har utfordringer med bjørn, har jeg stor forståelse for denne diskusjonen. Jeg tar derfor alle innspill og forslag med meg videre i arbeidet for sikre en best mulig bestandsovervåking av bjørn i Norge.