Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1566 (2007-2008)
Innlevert: 23.09.2008
Sendt: 24.09.2008
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 02.10.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det gjennomføres i disse dager kontroll av butikker og deres behandling av EE-produkter. I oppslag i media reagerer de forretningsdrivende på gebyrnivået for kontrollen. Dette opplyses å være 2000 kr/besøk, og en kontrollør skal sjekke 20 andre butikker den dagen. Gebyret er hjemlet i forurensningsloven.
Hva er begrunnelsen for gebyrets størrelse, og kan statsråden forsikre at det er samsvar mellom den jobben kontrollørene gjør og det gebyret som betales?

Begrunnelse

Hamar Arbeiderblad belyser i en artikkel den 15.9. to forretningsdrivende på Hamar som har hatt kontroll av hvordan EE-produkter håndteres. Det er Fylkesmannen som gjennomfører kontrollen og det opplyses at gebyret er på 2000 kr/besøk og at samme kontrollør skal sjekke 20 andre butikker samme dag. Miljøverndirektøren hos Fylkesmannen sier i intervjuet at i løpet av 2 uker skal 60-70 tilfeldig utvalgte forhandlere i Hedmark kontrolleres. Dette gir da 120000-140000 kr i gebyrinntekter.
Miljøverndirektøren forsikrer i samme artikkel at "Dette er ikke noe overskuddsforetak for oss. Vi har en stilling som finansieres på denne måten ved hjelp av gebyrer fra tilsynsvirksomheten". Det virker urimelig å begrunne 2 ukers kontrollvirksomhet med at dette skal finansiere en stilling. Med mindre dette er en kontrollvirksomhet som genererer svært mye etterarbeid, virker det som om gebyrets størrelse er ute av proporsjon med kostnadene ved saksbehandlingen eller kontrollordningen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Med virkning fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) som gir fylkesmannen anledning til å innkreve gebyr på lik linje med Statens forurensningstilsyn, både for arbeid med tillatelser og for kontrollvirksomhet. Gebyrplikten ble utvidet til også å omfatte kontroll med virksomheter som ikke har særskilt tillatelse, men som omfattes av forskrifter etter forurensningsloven. Det nye regelverket er mer rettferdig ved at alle tilsynsobjekter må betale gebyr uavhengig av reguleringsmåte og forvaltningsnivå. Endringene er dessuten i tråd med prinsippet i forurensningsloven om at forurenser selv skal dekke myndighetenes kostnader knyttet til arbeid med utslippstillatelser og kontrollvirksomhet.
Kontroller i forskriftsregulerte virksomheter kan kreve ulike ressurser ut fra kompleksitet, størrelse og ikke minst potensialet for forurensning. Forurensningsforskriften har egne bestemmelser om gebyrsatser ved kontroller, og valg av sats skjer på bakgrunn av retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn. Laveste gebyrsats er 2000 kr. Gebyret skal dekke forberedelser, utførelse av kontrollen, rapportskriving med eventuell oppfølging og reiseutgifter. Bruk av faste satser som gjenspeiler kontrollmyndighetenes arbeidsinnsats er en vanlig og hensiktsmessig måte å fastsette gebyrer for slik kontrollvirksomhet på.