Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1577 (2007-2008)
Innlevert: 24.09.2008
Sendt: 25.09.2008
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 01.10.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden med bakgrunn i dette grelle eksempelet på at særnorske regler hindrer salg av miljøvennlige biler ta initiativ til en revurdering av de avgiftsmessige og kjøretøymessige definisjonene, slik at disse samsvarer med EUs og derved styrker miljøvennlig transport også i Norge?

Begrunnelse

Særnorske krav til godkjenning av varebiler setter effektivt stopp for de nye lavutslipps-varebilene som selges i EU, eksempelvis den lille varebilen Peugeot Bipper, kåret til "International Van of the Year" på årets Hannover-messe for kommersielle kjøretøyer. Det norske regelverket hindrer at en slik varebil med utslipp på lave 119 g/km kan brukes i Norge, da den kassen som benyttes for å definere minimum lasterom ikke får plass. Bilen rommer imidlertid en standard Europall og er godkjent i EU. Resultatet av Norges praksis er at næringsdrivende kjøper større og mer forurensende biler enn de har behov for, og teknologi som reduserer utslipp kan av avgiftsmessige hensyn ikke tas i bruk i Norge. Det fremstår meget underlig at det fokus politiske myndigheter holder på miljø og utslipp i tale og retorikk ikke følges opp ved å være i forkant, eller sågar på linje med EU i praktisk tilrettelegging for mer miljøvennlig transport.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til mitt svar 10. juni 2008 på Hoksruds spørsmål nr. 1203 om den avgiftsmessige behandlingen av varebiler. Som det framgår der, skal det for varebiler klasse 2 svares 22 pst av engangsavgiften for personbiler. Den lave avgiften er begrunnet i at typiske næringskjøretøy er forsøkt skjermet, samtidig som varebilene også kan benyttes som alternativer til personbiler.

Det framgår videre:

”Avgrensningen av hvilke kjøretøy som skal henføres under de ulike avgiftsgruppene bygger på tekniske kriterier. Dette er i utgangspunktet definert i veimyndighetenes regelverk, som igjen bygger på EUs felles regelverk. For en del kjøretøytyper opereres det i tillegg med egne norske avgiftsmessige definisjoner. Dette gjelder blant annet varebilene. Det høye nivået på engangsavgiften skaper en del uheldige tilpasninger, særlig ved at det kan være lønnsomt å anskaffe typiske næringskjøretøyer til privat bruk. Dette har ført til at avgrensinger og definisjoner i avgiften har blitt endret flere ganger. I 2001 ble for eksempel det såkalte kassekravet for varebiler innført. Denne typen avgrensninger er på mange måter en nødvendig følge av at engangsavgiften er delt inn flere avgiftgrupper med ulik sats. Utfordringen ligger i å utforme avgrensningene slik at de treffer i tråd med intensjonen.”

Jeg viste til at departementet hadde mottatt et innspill fra Bilimportørenes landsforening med forslag til nye regler om den avgiftsmessige behandlingen av varebiler. Forslaget har vært forelagt Toll- og avgiftsdirektoratet for vurdering.
En avvikling av gjeldende avgiftsmessige kriterier, herunder de særlige krav til lasterom, skillevegg og seter, vil kunne gi grunnlag for økt spekulasjon mot avgiften. I lys av at det såkalte ”kassekravet” kan gi uheldige insentiver til å anskaffe tyngre kjøretøy enn det næringsmessige behovet tilsier, vil departementet arbeide videre med nevnte forslag og alternative modeller for å finne en løsning som kan ivareta de ulike hensyn best mulig.