Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1581 (2007-2008)
Innlevert: 25.09.2008
Sendt: 25.09.2008
Besvart: 03.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): En lokal vin er bestselger flere steder i fylket, men vinen får ikke innpass på det nasjonale markedet. Det er bare to måter å komme inn i fast sortiment på. En er at Vinmonopolet søker etter en bestemt type vin, den andre er via jevnt salg i fullsortimentspol over hele landet. Denne vinprodusenten kommer ikke innunder noen av disse to kriteriene. Markedsføring er vanskelig, for vinprodusenter får ikke kontakte polutsalg.
Vil statsråden endre regelverket slik at produsentene får markedsført seg og solgt over hele landet?

Begrunnelse

En lokal vinprodusent er bestselger flere steder i fylket. Likevel får vinen ikke innpass på det nasjonale markedet. Av landets 228 vinmonopol er skogsbærvinen fra produsenten bare å få tak i på ca. 20 pol.
Det er vanskelig å få testet ut vinen. Etter min mening er det leit at en lokal og regional salgssuksess ikke får sjansen til å vise seg frem på nasjonalt plan.
Tidligere hadde vinprodusenter lov til å oppsøke vinmonopol og la dem få kjennskap til vinen og teste den ut. Nå får ikke vinprodusenter lov til å kontakte polutsalg i det hele tatt.
Det ligger etter min mening en utfordring i Vinmonopolets innkjøpsordning. Det er ikke lett for en liten gründerbedrift å få innpass i Vinmonopolets basissortiment. Lokale polutsalg står riktignok langt på vei fritt til å ta inn de varene de måtte ønske, men dette fører så langt bare til en begrenset distribusjon for de små alkoholprodusentene.
Det eneste stedet hvor vinprodusenter får solgt vin i Norge er på Vinmonopolet. Her er det bare to måter å komme inn på. En er at Vinmonopolet søker etter en type vin. Da kan produsentene levere et tilbud, og produktet blir evaluert. Vinmonopolet har i dette tilfellet ikke søkt etter tørr bærvin, heller ikke for 2009 (noe Sverige har gjort). Den andre måten å komme inn i fast fullsortiment på er via jevnt salg i fullsortimentspol over hele landet. Men hvordan skal produsentene kunne selge over hele landet når de ikke engang får lov til å besøke polutsalgene og fortelle om produktet?
Det er ikke snakk om å bryte EØS-reglene ved å favorisere norske produkter. Men det er snakk om å legge forholdene til rette slik at norske produkter får en reell mulighet til å selge over hele landet. Først da vil norske vinprodusenter ha mulighet for vekst og utvikling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Markedsadgangen for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent gjennom Vinmonopolet er utførlig regulert i forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv (innkjøpsforskriften). I denne sammenheng er det viktig å understreke at Vinmonopolets faste sortiment – basisutvalget – bare er ett av flere forskjellig produktutvalg som i henhold til innkjøpsforskriften kan gi et lokalt produsert produkt markedsadgang.

Dersom landsdekkende distribusjon gjennom Vinmonopolet er målet, finnes det tre forskjellige muligheter for å bli innkjøpt til basisutvalget. Innkjøp kan skje etter tilbudsforespørsel fra Vinmonopolet sentralt, gjennom overføring etter stort salg i bestillingsutvalget via butikkenes lokale utvalg eller etter kvalifisering gjennom salg i testutvalget.

Testutvalgsordningen er åpen for alle som har rett til å drive engrossalg med alkoholholdig drikk, og gir etter påmelding rett til lansering av ett eller flere produkter årlig, avhengig av antallet påmeldte grossister. Testproduktene sikres distribusjon til alle Vinmonopolets 60 fullsortimentsbutikker i 6 måneder, og rundt 50 % av testproduktene klarer etter dette å kvalifisere seg for overføring til basisutvalget. Her er det kundenes reaksjoner på produktet som avgjør om det er egnet for landsdekkende distribusjon.

For leverandører som har rett til å drive engrossalg med produkter som ikke får, ønsker eller har kapasitet til fast listeføring i basisutvalget, sikres markedsadgangen gjennom bestillingsutvalget og/eller tilleggsutvalget. Bestillingsutvalget er en katalog for både kundebestilling og butikkbestilling til lokal liste, mens tilleggsutvalget er rettet mot butikkbestilling. Begge disse produktutvalgene gir mulighet til å få produktet inn på såkalt lokal liste i vinmonopolbutikker over hele landet etter butikksjefens beslutning.

Det er en kjensgjerning at mange produkter har store geografiske variasjoner i etterspørselen og likeså at produksjonskapasiteten varierer. Listeføring i bestillingsutvalget kan generere stort salg uten at leverandøren pålegges distribusjon i samme omfang som for basisutvalget. Butikkene har generelt gode kunnskaper om etterspørselen i sitt kundeområde, og salg på lokal liste er en ordning som ivaretar behovet for markedsadgang for produkter som har avgrenset geografisk etterspørsel. Samtidig er produktene i bestillingsutvalget tilgjengelige for bestilling gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter på lik linje med produktene i basisutvalget, og kan på denne måten også få prøvd sitt salgspotensial på landsbasis. Samlet sett synes derfor dagens innkjøpssystem for Vinmonopolet å gi god markedsadgang for den typen produkter som representanten er opptatt av.

Vinmonopolets etiske regler er strenge og forbyr leverandørene å henvende seg direkte til butikkene med produktinformasjon. Slike regler er funnet nødvendige for å hindre uønsket påvirkning og sikre tillit til at monopolordningen gir rettferdig markedsadgang. Det ligger i sakens natur at de etiske reglene også må gjelde for leverandørene av lokale produkter. Alle leverandører har imidlertid anledning til å henvende seg til Vinmonopolets kjedekontor (hovedkontoret) for å informere om produktene. Slik produktinformasjon fra leverandørene publiseres på Vinmonopolets interne nettsider og er tilgjengelig for alle butikkene. Grupper av leverandører kan også invitere butikkansatte til prøvesmaking av produktene sine etter henvendelse til Vinmonopolets kjedekontor.

Det er viktig at de markeds- og informasjonsmuligheter som faktisk foreligger for lokale produkter, blir benyttet av leverandørene. Det tilligger samtidig Vinmonopolet et ansvar for å følge etterspørselen etter lokalt produserte produkter så tett at innkjøp foretas til basisutvalget, der det med sannsynlighet er kundegrunnlag for landsdekkende distribusjon. Jeg er gjort kjent med at Vinmonopolet vil legge vekt på dialog med leverandørene om markedspotensialet for slike produkter innenfor de rammer som følger av selskapets monopolansvar og etiske regler.

Jeg forutsetter at Vinmonopolet har en nøytral stilling i forhold til produkter og leverandører og at regelverket legger opp til et åpent og kontrollerbart system som sikrer konkurranse på like vilkår. Dette er også viktig for å opprettholde monopol-ordningen. På denne bakgrunn mener jeg at dagens regelverk sikrer tilstrekkelig tilgang til markedet for alle leverandører, og kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for regelverksendringer.