Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1583 (2007-2008)
Innlevert: 25.09.2008
Sendt: 26.09.2008
Besvart: 01.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Finanskrisen skaper usikkerhet hos mange for finansplasseringer også i Norge.
Med det som bakgrunn, mener justisministeren at umyndiges midler plassert av overformynderiene i henhold til de pålagte plasseringskrav har de tilstrekkelige offentlige garantier i forhold til å unngå tap på myndlingers plasserte midler?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det er et lovpålagt krav at myndlingers midler skal plasseres med tilstrekkelig sikkerhet og slik at de gir tilfredsstillende avkastning. Vi har en forskrift med en uttømmende oversikt over tillatte plasseringsalternativer. På denne listen står blant annet innskudd i bank, obligasjoner eller sertifikater i norske kroner utstedet eller garantert av kredittinstitusjoner med tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Det er også adgang til utlån med tinglyst tilfredsstillende pantesikkerhet. Sannsynligheten for at midlene skulle gå tapt er liten.

Den lovfestede sikringsordningen for banker gjelder selvfølgelig også for myndlingenes midler. Dersom vedkommende har mer enn 2 mill. kr bør overformynderne sørge for at de er plassert i mer enn én bank, jf. at sikringsordningen garanterer for innskudd opp til to millioner kroner per innskyter per bank. I denne forbindelse bemerkes også at kommunen er ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har påført en umyndig eller overformynderiets fellesmasse.

For midler som er plassert i overformynderiets fellesmasse har man et sikkerhetsfond, som er opparbeidet av en avgift for fellesforvaltningen. Tap av fellesmassens midler, som ikke dekkes av kommunen under henvisning til pliktstridig eller forsømmelig forhold fra overformynderiets side, dekkes av inntekten til fellesmassen i regnskapsåret, dersom det likevel kan utbetales et rimelig utbytte. Er tapet større kan det fordeles på flere regnskapsår. Blir tapet ikke dekket på denne måten, skal det som trengs tas av et sikkerhetsfond. Har fondet ikke midler nok, skal kommunekassen legge ut det manglende. Forskuddet med tillegg av 4 % renter betales tilbake av sikkerhetsfondet etter hvert som det får midler.

De offentlige garantier bør imidlertid ses i sammenheng med bakgrunnen for vergemålsinstituttet. Bakgrunnen er at barn og andre som ikke kan ivareta egne interesser, skal få hjelp slik at de kommer opp på normalnivået og ikke stilles dårligere enn folk flest. Samtidig er formålet ikke at de skal stilles vesentlig bedre. Det er ønskelig med en forvaltningsordning som oppfattes som økonomisk nøytral, slik at den ikke gir insentiver til spekulasjon.

Slik jeg ser det, er de offentlige garantiene tilstrekkelige i forhold til å unngå tap på myndlingers plasserte midler. Jeg vil likevel i forbindelse med utarbeidelse av en ny vergemålslov, undergi spørsmålet en ny vurdering.