Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1586 (2007-2008)
Innlevert: 25.09.2008
Sendt: 26.09.2008
Besvart: 03.10.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Reguleringen av kongekrabbefisket i Finnmark er i ferd med å gjøre et hundretalls fiskere til kjeltringer. Når en fisker må overholde et forbud mot å kaste små og ulønnsomme krabber, er dette et miljøarbeid det bør følge incitamenter med.
Hva vil statsråden nå gjøre for å sørge for at fiskerne kan overholde utkastforbudet uten å i praksis bli sittende inne med verdiløse småkrabber, og vil statsråden sørge for at man gjennom statsbudsjettet får midler til dette viktige miljøarbeidet?

Begrunnelse

Fiskeribladet Fiskaren skrev onsdag 24. september om at kongekrabbefisket i Finnmark er i ferd med å gjøre et hundretalls fiskere til kjeltringer. Årsaken er at de kaster småkrabbe i havet.
Ifølge Fiskeribladet Fiskaren ber Finnmark Fiskarlag om at utkastforbudet i det frie krabbefisket blir opphevet med øyeblikkelig virkning. Daglig leder Ivar Sagen fremholder at fangsten i det frie krabbefisket inneholder vesentlige mengder småkrabbe som ikke er salgbar.
Fiskebåtreder Jacob West uttaler:

"Da fiskeriminister Helga Pedersen fremmet forslaget om nye krabbereguleringer, lovte hun ei ordning som gjorde det økonomisk mulig å ta vare på småkrabben. Det haster med å få ei slik ordning på plass. Slik det er nå må vi se oss over skuldra når vi kaster ut småkrabben."

Regiondirektør Gunnar Trulssen i Fiskeridirektoratet i Finnmark uttaler:

"Jeg mener det er viktig å fokusere på årsakene til eventuelt utkast av småkrabbe, om dette er et mottaks-, pris og markedsspørsmål."

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 143 (2007-2008) om forvaltning av kongekrabbe var Høyre opptatt av lønnsomheten i fangsten, og vi ba sammen med en samlet opposisjon "Regjeringa, i samarbeid med dei landbaserte mottaksanlegga, om å utvikle ei ordning for korleis man skal handtere skada og liten krabbe som ikkje egner seg for sal."
Høyre foreslo, igjen sammen med den øvrige opposisjon, om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 sørger for at det avsettes midler til å starte desimeringsfangst av kongekrabbe i løpet av 2008, og at Regjeringen i samarbeid med de landbaserte mottaksanleggene for kongekrabbe utvikler en ordning for hvordan man skal håndtere skadet og liten krabbe som ikke egner seg for salg.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Det har siden 2004 vært fri fangst av kongekrabbe i områdene vest for 26°Ø, men fangstområdet er nå utvidet. Fiskerne har forbud mot ”å gjenutsette levende eller levedyktig kongekrabbe” i områder for fri fangst. Som blant annet artikkelen i ”FiskeribladetFiskaren” 24. september 2008 viser, er det grunn til å tro at småkrabbe som det ikke er kommersielt marked for, likevel kastes ut, og at en stor del av dette er levedyktig krabbe.
I tråd med det som ble varslet i St.meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe (Kongekrabbemeldinga) har Fiskeri- og kystdepartementet gitt Innovasjon Norge i oppgave å utrede mulighetene for å få kommersiell utnyttelse også av småkrabben. Pr. i dag betales det for krabbe ned mot ca. 800 gram, og det er derfor grunn til å tro at noe av denne krabben bringes til land selv om minsteprisen ligger vesentlig lavere enn for den store krabben. Etter åpning av den frie fangsten 18. juli ble det imidlertid raskt kapasitetsproblemer ved mottaksanleggene. Også fangsten i det kvoteregulerte området har utfordringer med hensyn til mottakskapasitet. Begrenset mottakskapasitet kan ha medvirket til at fiskerne søker å bringe på land kun den best betalte krabben.
Den langsiktige utfordringen ligger derfor i første rekke i å skape grunnlag for kommersiell fangst av krabbe under 800 gram, slik at også den små krabben blir lønnsom å ta på land. Departementet vil derfor følge tett opp Innovasjon Norges arbeid med å se på ulike muligheter for kommersiell utnyttelse av krabben under 800 gram. Innovasjon Norge vil om kort tid legge frem sine anbefalinger, og departementet vil raskt følge opp og iverksette nødvendige tiltak. Jeg er innstilt på at det kan settes av midler innenfor Marint verdiskapingsprogram til gode utviklingsprosjekter som kan bidra til å øke den kommersielle verdien av småkrabben.
I Kongekrabbemeldinga ble det også varslet at det ville bli vurdert å etablere et desimeringsfond for kongekrabbe, noe som i praksis vil innebære en ordning med tilskudd til fangst av kongekrabbe som ikke har kommersiell verdi. Både behovet for en slik ordning og tilskuddnivået vil påvirkes av om det lykkes å skape kommersielt grunnlag også for fangst av den minste krabben. Dette er et spørsmål jeg vil komme tilbake til.