Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1599 (2007-2008)
Innlevert: 30.09.2008
Sendt: 30.09.2008
Besvart: 03.10.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Ifølge oppslag i Aftenposten 27. september er reglene for polske arbeidstakere i Norge med hensyn til trygderettigheter uklare. Disse arbeidsinnvandrerne betaler trygdeavgift på 7,8% som en del av skatten til Norge, men får ikke rettigheter etter det norske trygdesystemet.
Hvordan skal regelverket praktiseres, og mener statsråden at polske arbeidstakere skal betale trygdeavgift til den norske staten når de ikke får den tjenesten de har krav på?

Begrunnelse

Det fremgår av oppslaget i Aftenposten at verken Polen eller Norge vil ta ansvaret for de polske arbeidsinnvandrerne i Norge sine trygderettigheter. En mulighet hadde vært at Norge ikke krevde inn trygdeavgiften, og at de polske arbeidstakerne på midlertidig opphold heller betalte trygdeavgift til Polen og fikk tjenestene finansiert av sitt hjemland.
Det ønskes oppgitt statens provenytap av en slik løsning.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Utgangspunktet etter EØS-avtalen er at arbeid i Norge, inkludert forhold som henregnes til tjenesteyting, skal medføre medlemskap i og avgiftsplikt til norsk trygd, jf. forordning 1408/71. Dette gjelder selv om arbeidstakeren er bosatt i et annet EØS-land eller foretaket/arbeidsgiveren der vedkommende er ansatt, har sitt forretningskontor eller sin bopel i et annet EØS-land. Avtalen pålegger ikke arbeidstakerens hjemland plikt til å gi dekning ved arbeidsforhold i Norge, med mindre hjemlandet uttrykkelig har påtatt seg dette ved å utstede de nødvendige utsendingsblanketter.

Det betyr at for eksempel en polsk statsborger som faktisk arbeider i Norge, skal være medlem av folketrygden, med mindre vedkommende dokumenterer at han eller hun skal fortsette i hjemlandets trygd. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende arbeidstaker arbeider for norsk arbeidsgiver her eller arbeider for polsk arbeidsgiver som yter tjenester her.

Dekningen etter EØS-avtalen omfatter blant annet pensjonsopptjening, rett til helsetjenester for arbeidstakeren selv og for forsørgede familiemedlemmer, selv om de oppholder seg i arbeidstakerens hjemland, og rett til barnetrygd for barn som oppholder seg i hjemlandet.

Det er ingen tvil om de rettigheter som EØS-avtalen gir for EØS-borgere som arbeider i Norge. Oppslagene i Aftenposten omhandler saker som ikke har fått en riktig behandling på lokalplanet, men Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke grunnlag for å si at slike feil har hatt et større omfang.

Selv om reglene er klare nok, kan de faktiske forholdene i den enkelte sak være uklare og skape berettiget tvil. Nødvendig dokumentasjon på arbeidsforholdet i Norge bør og må derfor kunne kreves.

På bakgrunn av oppslagene i Aftenposten har departementet tilskrevet Arbeids- og velferdsdirektoratet og bedt om at reglene presiseres overfor etaten på dertil egnet måte. Arbeidstakere som er berørt av problemene i praksis, vil selvsagt få sine rettigheter.