Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1602 (2007-2008)
Innlevert: 30.09.2008
Sendt: 30.09.2008
Besvart: 06.10.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg er imponert over den handlekraften og ansvarligheten som næringen har vist for å treffe raske og virksomme tiltak i kampen mot den alvorlige fotråtesykdommen på sau. Nå er det viktig at myndighetene følger opp. Staten må bistå næringen for å dekke utgiftene til undersøkelsene. Norsk og Geit regner med utlegg på seks mill. kroner som den håper kan bli dekket over jordbruksavtalen.
Kan statsråden bekrefte at Regjeringen vil dekke disse utgiftene?

Begrunnelse

I vår ble sauesykdommen fotråte for første gang på 60 år påvist i en besetning i Norge. Så langt er den tapsbringende klauvsjukdommen bekreftet i cirka 30 besetninger - de fleste i Time og på Rennesøy. Samtlige sauer og lam i Rogaland og Agder-fylkene, pluss avlsbesetninger i Telemark og Buskerud skal sjekkes. Kontrollen omfatter dermed hver fjerde sau her i landet, rundt 230 000 dyr. Mattilsynet har begrenset med personell og penger til denne typen smittetiltak. Derfor tar næringen grep selv. Norsk og Geit (NSG) regner med utlegg på seks mill. kroner som den håper kan bli dekket over jordbruksavtalen. NSG har bl.a. kjøpt inn 70 maskiner som skal snu sauene på en enkel og god måte både for mennesker og dyr. I tillegg kommer dugnadsinnsats verdt fem mill. kroner. Veterinær Synnøve Vatn i Animalia har sammen med Lisbeth Hektoen hatt det faglige ansvaret for opplæringen av bøndene. Hun mener dette er en god løsning, gitt at Mattilsynet ikke har ressurser til å bistå.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Fotråte er en sjukdom hos sau som vi ikke har sett i Norge siden 1948. Vi vet enda ikke sikkert hvorfor sjukdommen plutselig bryter ut igjen, hvor den kommer fra eller hvor utbredt den er. Våre institusjoner arbeider på spreng for å finne ut av dette, i tett samarbeid med næringen.
Fotråte er en dyresjukdom som ikke er farlig for mennesker og som heller ikke forringer kjøttets kvalitet. Det er likevel helt klart at sykdommen kan påføre dyr store lidelser og innebære et økonomisk tap for produsentene som rammes av dette. Mattilsynets strategi har vært å iverksette tiltak på kort sikt for å hindre utbredelsen, samtidig som kartleggingen som pågår vil gi grunnlag for en mer langsiktig strategi.
Jeg er blitt holdt løpende orientert om utviklingen av denne sjukdommen. Det første møtet om saken fant sted 4. juli i år, på initiativ fra politisk ledelse ved statssekretæren. På dette møtet var Mattilsynet, Veterinærinstituttet og en bredt representert næring til stede for å orientere om situasjonen og diskutere mulige tiltak på kort og på lang sikt. Norsk sau og geit var også representert på dette møtet.
Det har vært holdt flere møter mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen og samarbeidet har så langt jeg har kunnet registrere svært godt og effektivt. Jeg har i forrige uke også gitt klarsignal til at det skal arrangeres et nytt møte mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen, hvor jeg selv vil delta.
Når det gjelder spørsmålet om regjeringen vil dekke Norsk sau og geits utgifter til tiltak mot fotråte, er det umulig for meg å besvare dette på det nåværende tidspunkt. Landbruks- og matdepartementet mottok samme dag som spørsmålet fra representanen Høybråten ble stilt, en søknad fra Norsk sau og geit om økonomisk bistand til prosjektet ”Friskere føtter”. Denne søknaden er nå til behandling i departementet og jeg finner det ikke riktig å foregripe behandlingen av denne.
Jeg kan imidlertid forsikre representanten Høybråten om at både Mattilsynet og departementet tar husdyrnæringens problemer i forhold til denne sjukdommen svært alvorlig.