Skriftlig spørsmål fra Akhtar Chaudhry (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:5 (2008-2009)
Innlevert: 01.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Besvart: 13.10.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Akhtar Chaudhry (SV)

Spørsmål

Akhtar Chaudhry (SV): Hva gjør den norske regjeringen for å avverge en humanitærkrise på Sri Lanka, hvordan kanaliserer vi humanitærhjelp til krigsrammede områder nå?

Begrunnelse

Kamphandlingene intensiveres i det nordlige Sri Lanka, der titusener sivile nå drives på flukt. Arbeidsforholdene for humanitære organisasjoner er svært vanskelig. Samtidig med at FN og de frivillige organisasjonene har måttet trekke seg ut av LTTE-kontrollerte områder, venter vi at de humanitære behovene vil øke. Dette varsler en humanitær krise i de angjeldende områdene. Uten å trekke klare paralleller eller krisemaksimere husker vi godt det som skjedde i Rwanda og i Srebrenica på 1990-tallet. Dette kan ikke verden la skje på Srilanka i 2008.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Opptrappingen av konflikten på Sri Lanka har ført til en ytterst vanskelig situasjon for sivilbefolkningen i konfliktområdene. I fjor sommer tok regjeringsstyrkene kontrollen over de områdene som de tamilske tigrene kontrollerte øst i landet og startet en offensiv mot tamiltigrenes kjerneområder i Vanni i nord. Titusentalls sivile er drevet på flukt siden i sommer etter hvert som regjeringsstyrkene har vunnet fram og nærmer seg Kilinochchi by. Totalt regner man med at over 200.000 mennesker er på flukt i denne delen av landet. Dette utgjør anslagsvis 50-75 % av befolkningen. I tillegg er det fremdeles mange internt fordrevne andre steder på Sri Lanka.

Etter at regjeringen i landet ga de internasjonale organisasjonene, med unntak av Den internasjonale Røde Kors-komitéen, beskjed om å forlate Vanni, trakk de seg ut 16. september d.å. Srilankiske myndigheter ønsker selv å ta ansvar for å dekke de humanitære behovene også inne i områder kontrollert av de tamilske tigrene. Giversamfunnet legger vekt på behovet for internasjonal deltakelse.

Med støtte fra Norge og andre givere, har FN forhandlet fram en kompromissløsning for å gi nødhjelp der internasjonale observatører nå får følge med konvoier inn i konfliktområdene. De internasjonale organisasjonenes lokalansatte deltar også i dette arbeidet. Første konvoi reiste inn 2. oktober med 650.000 tonn mat. Det er lagt opp til at det skal gå én konvoi hver uke. På denne måten prøver man å dekke de mest grunnleggende behov; som mat, medisiner og lignende.

Siden Norge har spilt en rolle som tilrettelegger for fredsprosessen, stilles det forventninger til oss. Vår viktigste oppgave nå er å sikre at den berørte sivilbefolkningen så langt som råd er får den hjelp og beskyttelse den har krav på og at den internasjonale humanitærretten etterleves. Vi har tatt opp dette temaet i en rekke kontakter med partene i konflikten og minnet om deres forpliktelser. Vi samarbeider tett med FN og andre land i dette arbeidet. Vi tok opp situasjonen med EU, USA, Japan og India under FNs generalforsamling i New York i forrige måned.

Norge bidro med 36 millioner kroner i forbindelse med situasjonen i Vanni. Dette inkluderer støtte til partnere som fortsatt kan arbeide i de områdene der internasjonale organisasjoner ikke har tilgang, bl.a. Røde Kors og Caritas. Forøvrig er støtten kanalisert til FN-systemet og frivillige organisasjoner som opprettholder humanitært arbeid og beredskap til tross for manglende adgang til konfliktområdene. Så langt i år er 50 millioner kroner gitt i humanitær støtte. Dette beløpet kan bli økt, avhengig av utviklingen og tilgangen for de humanitære aktørene.

Fra vår side vil vi fortsette vårt engasjement for Sri Lanka. Vi vil opprettholde kontakten med alle aktører i landet som er sentrale for tiltak som kan redusere voldsbruken og finne politiske løsninger på konflikten.