Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:6 (2008-2009)
Innlevert: 01.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 13.10.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil arbeids- og inkluderingsministeren sette inn ekstra tiltak for å unngå at folk i økonomisk krise slipper å ende som gjeldsslaver og uføretrygdede resten av livet?

Begrunnelse

I Aftenposten i går kunne vi lese under overskriften "Ingen politikere ville hjelpe til" om en mann som etter avisinnlegget å dømme ble skjønnslignet til uføretrygd. Ifølge Aftenposten handler denne saken om at ligningskontoret over en tiårsperiode plusset på mannens inntekt med 200 til 300 000 kroner i året. Mannen har betalt rundt 1 million kroner i tilleggsskatt og ennå gjenstår 1 million kroner av skattegjelden. I 2003 slo kemneren ham personlig konkurs og han mistet det meste av det han eide. Mannen har hele tiden hevdet at dette var en dypt urettferdig skjønnslikning. Moss tingretts oppnevnte borevisor som gjennomgikk mannens ligning konkluderte med det samme.
Manglende hjelp og det offentliges innkrevningspraksis har i denne saken vært en stor belastning og en personlig tragedie for mannen. Han er i dag uføretrygdet. Istedenfor å prøve finne frem til løsninger til beste for alle parter, har det offentlige i denne saken mistet en samfunnsnyttig og produktiv borger over på uføretrygd. Jeg har fått flere tilsvarende henvendelser fra personer som har de samme erfaringene og som føler at de ikke mottar konstruktiv hjelp fra det offentlige for å komme ut av en vanskelig livssituasjon før det har blitt en personlig krise og hvor uføretrygd til slutt er eneste løsningen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det kan være mange årsaker til at noen havner i økonomiske problemer og pådrar seg gjeld som er vanskelig å betjene. I dag er gjeldordningsloven det viktigste redskapet for å hjelpe denne sammensatte gruppen skyldnere. Loven gir personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få tilbake kontrollen over økonomien sin. Det legges opp til at skyldneren etter søknad kan oppnå gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Gjennom en gjeldordning vil skylderen innfri sine forpliktelser så langt det lar seg gjøre, og vedkommende vil etter en viss tid være helt gjeldsfri.

Å leve med stor gjeld oppleves for mange som så belastende at de utvikler helseproblemer. Noen vil i en begrenset periode innvilges uførestønad eller ende opp som uførepensjonister. Dette er ikke noe samfunnet er tjent med.

Jeg er derfor opptatt av at staten gjennom sin organisering og forvaltning av regelverket verken skal bidra til at folk havner i uoverkommelige, økonomiske problemer, eller til at gjeldsofrenes problemer med å få gjort opp for seg øker. Dette er ikke minst viktig i folks møte med skatteetaten, hvor feil fra ligningsmyndighetenes side kan få store økonomiske konsekvenser for skattyteren.

Ligningssystemet er et masseforvaltningssystem hvor det treffes svært mange vedtak i løpet av relativt kort tid. I et slikt system vil det noen ganger skje feil. Skattytere som oppdager feil kan klage på ligningen. Tidligere kunne det hende at skattyterens klage på ligningen ble behandlet av samme saksbehandler som traff det opprinnelige ligningsvedtaket. Dette skyldtes at ligningskontorene på enkelte steder var små enheter, og at det var få saksbehandlere som arbeidet ved de enkelte kontorene. Ved reorganiseringen av skatteetaten (ROS) som ble iverksatt fra 1. januar i år ble skatteetaten organisert med større og faglig sterkere enheter. Dette vil gi skattyterne økt rettssikkerhet ved ligningsbehandlingen. Større og faglig sterkere enheter legger til rette for at saksbehandlingsrutinene om at saken blir behandlet av en ny saksbehandler på ethvert trinn av saken fungerer godt. Videre blir skattyternes rettssikkerhet bedre ivaretatt ved at det blir økt spesialisering i skatteetaten.

I forbindelse med ROS ble ligningsnemndene og overligningsnemndene erstattet av fem skatteklagenemnder (én for hver region). Det er stilt krav til kompetansen til medlemmene i skatteklagenemndene. To tredjedeler av nemndas medlemmer skal ha formell utdanning innen fagområdene regnskap, økonomi eller jus og yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene. En skattyter som er uenig i skattekontorets avgjørelse vil dermed kunne få en fornyet vurdering av sin sak ved et godt kvalifisert klageorgan.

En særlig gruppe skattytere klarer imidlertid ikke å nyttiggjøre seg de rettssikkerhetsgarantiene som ligger i klageordningen. Jeg tenker her på de såkalt vanskeligstilte skattyterne. Dette er skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser overfor ligningsmyndighetene, og som dermed risikerer å pådra seg en stor skattegjeld bestående av ubetalt skatt, forsinkelsesrenter og tilleggsskatt. Årsakene til at skattyterne ikke kan ivareta sine interesser, kan blant annet være psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien. Totalt sett er det en begrenset gruppe skattytere som faller inn under denne kategorien, men konsekvensene for den enkelte kan som nevnt være store. De vanskeligstilte skattyterne vil lett kunne komme inn i en ond sirkel hvor skattegjelden øker, og hvor skattyterne i stadig større grad får problemer med å få gjort opp for seg.

Skattetaten jobber nå med etableringen av et tettere samarbeid mellom skattekontorer og skatteoppkrevere. Sammen med blant annet økt bruk av telefonkontakt og oppsøkende virksomhet vil et tettere samarbeid mellom instansene sikre en særskilt og individuell oppfølging av vanskeligstilte skattytere. Tiltakene vil bidra til å unngå situasjoner hvor skattytere i en vanskelig livssituasjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor ligningsmyndighetene, og de vil dermed kunne unngå å havne i dyp skattegjeld.

Skattedirektoratet arbeider også med endringer i retningslinjene for adgangen til å endre ligning etter at klagefristen er løpt ut, slik at endringssaker i større grad skal kunne tas opp når skattyterens opplysningssvikt skyldes en vanskelig livssituasjon. Dette tiltaket vil lette situasjonen for de vanskeligstilte ved at det vil bli lettere for skattyteren å få ryddet opp i en vanskelig skattesak også etter at det er gått lang tid. Jeg vil videre peke på at retningslinjene for behandling av skatte- og avgiftskrav ved gjeldsordning og retningslinjene for ettergivelse av skattekrav ble endret i februar i år. Dette har ført til at det er lettere å oppnå gjeldsordning eller ettergivelse av skatt. Det skal nå i større grad enn tidligere legges vekt på om skattyteren har vært i en vanskelig livssituasjon.

Jeg har stor tro på at de nevnte tiltakene vil føre til en betydelig bedring i situasjonen for vanskeligstilte skattytere og minske risikoen for at denne gruppen pådrar seg en stor skattegjeld.