Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:8 (2008-2009)
Innlevert: 01.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Besvart: 09.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg er blitt informert om at det i Bergen er innført en ordning der alle rusede personer som ikke er voldelige, men som blir innbragt, skal bringes til Legevakten. Iflg. de opplysninger jeg har mottatt har Legevakten ikke plass til å huse disse personene og har heller ikke personale til å ta seg av dem. Det er bekymring ved Legevakten for at det skal oppstå vanskelige situasjoner for både personell, øvrige pasienter og de rusede som blir innbragt.
Kan statsråden akseptere slike tilstander ved Legevakten i Bergen?

Begrunnelse

Det virker svært uheldig at rusede, kanskje ustabile personer, bringes inn i Legevakten der det ofte er mange pasienter samtidig med større eller mindre lidelser som oppholder seg i venterommet. Det faktum at det ikke er personell til stede som har kompetanse på rusmiddelmisbruk og rusede personer må gjøre situasjonen uholdbar for dem som arbeider ved Legevakten. Når det heller ikke finnes egne rom hvor de som blir innbragt kan oppholde seg blir situasjonen svært uholdbar og ubehagelig for mange, også de rusede personene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har forelagt spørsmålet fra representanten Nesvik for Statens helsetilsyn som igjen har bedt Helsetilsynet i Hordaland om å gjøre rede for situasjonen. Helsetilsynet i Hordaland har gitt meg følgende tilbakemelding som jeg finner tilfredsstillende:

"Vi viser til faks oversendt fredag 3. oktober 2008 hvor Statens helsetilsyn ber om relevant informasjon knyttet til situasjonen ved Bergen legevakt i forbindelse med at politiet har innskjerpet sine rutiner for oppbevaring av berusede personer i drukkenskapsarresten.

Helsetilsynet i Hordaland ble kjent med politiets beslutning via Bergen legevakt. Vi mottok 23. september 2008 kopi av e-post fra Hordaland politidistrikt v/visepolitimester John Reidar Nilsen som ble sendt fra politiet den 22. september 2008 med følgende innhold:



"Hordaland politidistrikt har i den senere tid erfart at tilgjengelige personelle ressurser ikke harmoniserer med oppdragsmengden. Utfordringen er spesielt stor ved Bergen sentrum politistasjon og omliggende driftssenter.

I helgen opplevde Hordaland politidistrikt at flere patruljer var opptatt på legevakten fordi de ventet på "kvittering" fra lege på at den innbrakte kunne oppholde seg i arresten. Dette skjedde til tider hvor det var stort behov for politiressurser ut i det offentlige rom.

Politiloven § 12, omhandler politiets plikt til å hjelpe eller sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Det fremgår klart av § 12 at politiets ansvar er av sekundær karakter, jf."[...] når ingen pårørende eller andre ansvarlige er til stede og kan ta seg av dem."

Rusede personer som oppholder seg i det offentlige rom vil, avhengig av vedkommendes tilstand, kunne inndeles i ulike grupper:

- personer som er utagerende og til skade for seg selv og andre

- personer som på grunn av inntak av rusmidler representerer en fare for seg selv (døddrukken)

- personer som på grunn av langvarig inntak av rusmidler har utviklet en tilstand av medisinsk sykdom (alkoholiker og narkomane) og som i sin rusede tilstand karakteriseres som ute av stand til å ta vare på seg selv.

Det er utvilsomt at førstnevnte gruppe, utagerende personer, tilligger det politiet å håndtere. Når det gjelder de to øvrige gruppene, er det personer som har behov for enten medisinsk behandling/overvåking eller rusomsorg. I begge tilfeller er det oppgaver som klart faller utenfor politiets primærområde. Når en ser på politiets utøvelse av bistandsplikten i et historisk perspektiv, har det etablert seg en ordning hvor politiet har etablert "surrogat" tilbud innenfor andre etaters primærområder.

Slik ressurssituasjonen er i dag, kreves det at Hordaland politidistrikt gjennomgår alle sine pålagte og "selvpålagte" oppgaver. Oppgaver som klart faller utenfor politiets primærfunksjoner vil ikke bli prioritert. Følgelig kreves det at etater med primæransvar etablerer ordninger som ivaretar primæransvaret.

For å bøte på at politiressurser til stadighet blir stående uvirksom på legevakten i påvente av "kvittering" for innsettelse i arrest, iverksettes følgende tiltak med virkning fra og med fredag 26. september 2008:

- I tilfeller hvor politiet blir gjort kjent med rusede personer i det offentlige rom som karakteriseres som "døddrukken", skal ambulanse tilkalles når det er mistanke om at inntaket av rusmiddel har eller vil få innvirkning på vedkommendes helse. Er ambulanse ikke tilgjengelig må mannskapene vurdere om det er mer hensiktsmessig og straks kjøre vedkommende til legevakten.

- I tilfeller hvor det er behov for å etablere omsorgstiltak fordi vedkommende bare er ruset og ute av stand til å ta vare på seg selv, uten mistanke om sykdom; skal vedkommende, i mangel av andre alternativer, kjøres til legevakten.

- I begge tilfeller skal politiet fremstille den rusede person for vakthavende helsepersonell og redegjøre for egne observasjoner og annen informasjon som er ervervet slik at helsepersonell kan iverksette nødvendige medisinske og/eller omsorgstiltak. Den rusede person dimmiteres idet han/hun overlates "annen" ansvarlig myndighet som kan ta seg av vedkommende.

NB! I de tilfeller hvor personen er utagerende, eller det er mistanke om at vedkommende vil kunne bli utagerende, skal vedkommende innbringes og nedsettes i drukkenskapsarrest."

Både Helse Bergen HF og Bergen kommune har fått e-posten. Helsetilsynet i Hordaland fikk kopi av meldingen den 23. september i forbindelse med at vi skulle ha et planlagt møte med Bergen legevakt dagen etter.

Slik vi oppfatter e-posten fra politiet er hovedessensen i beslutningen at de ikke lenger vil ivareta overstadig berusede personer som utelukkende har et medisinsk eller omsorgsmessig behov i drukkenskapsarresten, men overlate videre oppfølging av dette til kommunen om nødvendig spesialisthelsetjenesten.

Vi finner grunn til å presisere at det ikke representerer noe nytt at overstadig berusede personer anbringes legevakten for vurdering av medisinske tiltak og videre oppfølging. Vi kjenner ikke til bakgrunnen for stortingsrepresentant Harald T. Nesviks uttalelse om at legevaktens vaktpersonell ikke "har kompetanse på rusmiddelmisbruk og rusede personer". Helsetilsynet i Hordaland har ikke grunnlag for en slik påstand.

I møte med Bergen legevakt 24. september 2008 rådet vi ledelsen til å ta opp problemstillingen som beslutningen fra Hordaland politidistrikt utløste med Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen kommune. Byrådsavdelingen for helse- og omsorg i Bergen kommune ledes av byråd Liv Røssland (FrP). Vi anbefalte dette fordi det er Bergen kommunes ansvar å legge til rette for å ivareta lovpålagte oppgaver innenfor primærhelsetjenesten og sosialtjenesten. Omsorgstiltak til rusmisbrukere er i første omgang et kommunalt ansvar. Samtidig uttrykte vi forståelse for at Bergen legevakt på så kort varsel og per i dag ikke har rammebetingelser som gir rom for å fungere som omsorgsinstitusjon for et potensielt stort antall berusede personer.

Av oppslag i Bergensavisen 28. september 2008 følger det at leder for Bergen kommunestyres komité for helse og sosial, Oddny Miljeteig (SV), ville be om at byrådet, legevakten og politiet snarest satte seg sammen for å drøfte situasjonen. I møte mellom de lokale statsetater i Hordaland fredag 3. oktober 2008 ble vi fra politimester Ragnar L. Auglands side orientert om at det er etablert dialog mellom Bergen kommune og politiet for å løse potensielle problemer som følge av politiets endrede rutiner.

Det er ikke opprettet noen formell tilsynssak omkring den aktuelle situasjonen, men Helsetilsynet i Hordaland holder seg løpende orientert om utviklingen i saken. Per i dag har vi imidlertid ikke grunnlag for å mistenke at helselovgivningen blir overtrådt, verken av Bergen kommune eller Bergen legevakt.