Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:15 (2008-2009)
Innlevert: 02.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Besvart: 09.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Stavanger Universitetssykehus (SUS) har nylig stengt en sengepost og flyttet pasientene på gangen. SUS var før dette allerede på norgestoppen i andel korridorpasienter.
Mener helseministeren at dette er forsvarlig?

Begrunnelse

Stavanger Universitetssykehus (SUS) har stengt en sengepost og flyttet pasientene på gangen. De begrunner dette med behovet for å spare penger. Sykehuset ligger allerede på norgestoppen i andel korridorpasienter. Nå blir flere pasienter liggende i korridorene og det samtidig med at det foregår betydelig ombyggingsarbeid i store deler av sykehuset.
SUS er et av landets meste effektive sykehus og har gjennom lang tid slitt med stram økonomi. En vesentlig årsak til dette er at Helse Vest ikke får den andelen av de nasjonale bevilgningene som de burde ut fra befolkningssammensetningen. Dette er godt dokumentert av det såkalte Magnussen-utvalget.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Plassering av pasienter i sykehuskorridorer er ikke gunstig i forhold til ivaretakelse av pasientenes integritet, verdighet, eller god behandling og pleie. Korridorpasienter kan også være problematisk i forhold til ivaretakelse av den lovpålagte taushetsplikt, og kan i enkelte situasjoner faktisk påvirke sikkerheten ved for eksempel behov for evakuering osv.

Helsedirektoratet har ganske nylig lagt ut tall som viser at det 1. tertial 2008 i gjennomsnitt var 272 korridorpasienter hver dag i norske sykehus. Dette tilsvarer 2,6 prosent av antall sengedøgn. Helse- og omsorgsdepartementet har i flere år stilt krav til de regionale helseforetakene om at det normalt ikke skal være korridorpasienter i sykehusene. Likevel har andel korridorpasienter holdt seg stabilt mellom 2 og 3 prosent siden målingen startet i 2003.

Dette tallet er etter min mening for høyt.

Jeg har tro på at den nye samhandlingsreformen vil bidra til å redusere antall korridorpasienter i norske sykehus. Tall tyder på at utskrivningsklare pasienter står for 100-150.000 liggedøgn i året i norske sykehus, og en stor andel av disse havner nettopp i sykehusenes korridorer. 150.000 ekstra liggedøgn koster dessuten samfunnet ca. 800 millioner kroner.

Jeg har sett eksempler på gode samhandlingsprosjekter i Trondheim, Stjørdal, Mo i Rana og Alta, der spesialisthelsetjenesten og kommunen gjennom godt samarbeid har opprettet intermediære enheter. Dette er tiltak som bidrar til at pasientene får riktig hjelp på riktig nivå, både når det gjelder legehjelp og rehabilitering. Dette er best for alle parter – ikke minst for pasienten, og vil være til hjelp for å redusere antall korridorpasienter.

Jeg vil imidlertid også fortsette å stille krav til de regionale helseforetakene om at de som hovedregel ikke skal ha korridorpasienter. Dette er det stilt som krav siden 2004, men her har en dessverre konstatert manglende måloppnåelse. Helse- og omsorgsdepartementet har også i foretaksmøtene stilt krav til de regionale helseforetakene om at de må analysere årsakene til korridorpasienter, og iverksette ytterligere tiltak for å redusere antall korridorpasienter.

Utfordringen med korridorpasienter er størst ved de store universitetssykehusene. Dette skyldes blant annet at de har stor pågang av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp.

I Helse Vest RHF følges utviklingen særlig nøye mht. korridorpasienter, siden Helsetilsynet her har opprettet tilsynssak for å få ned antall korridorpasienter i Helse Stavanger HF. Det arbeides slik jeg forstår med flere tiltak, blant annet prøver en å få til en bedre utnyttelse av pasienthotellet. Stavanger universitetssjukehus har som kjent et nytt pasienthotell, men en har fortsatt ikke klart å opparbeide tilstrekkelig bruk av hotellet. Sykehuset bruker i dag 30-40 senger i gjennomsnitt daglig, mot et mål på 60 senger. For å øke bruken etableres det i løpet av oktober 2008 en sykepleiesentral med bedre muligheter for oppfølging av pasienter på hotellet. Helseforetaket forventer at dette vil gjøre det mulig å ha flere pasienter på hotellet, og at det følgelig vil redusere bruken av korridorsenger.

Stavanger universitetssykehus har også i samarbeid med Stavanger kommune etablert 16 intermediærsenger ved Stokka sykehjem fra september i år. Disse plassene er øremerket for pasienter som ellers måtte ligge lengre på sykehuset.

I Helsetilsynets rapport om akuttmottak som ble offentliggjort i februar 2008 fremkommer det betydelige mangler knyttet til styring og ledelse av akuttmottakene, og samhandlingen mellom akuttmottak og øvrige avdelinger i sykehusene. Et godt akuttmottak, med observasjonssenger, kan også være et viktig tiltak mot korridorpasienter. Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp rapporten fra Helsetilsynet med umiddelbare foretaksmøter med de regionale helseforetakene. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å fremme forslag til tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden.

Stavanger universitetssjukehus etablerte nå i 2008 et nytt akuttmottak med observasjons- og behandlingsavdeling (MOBA). MOBA-konseptet innebærer blant annet fremskutt kompetanse med tidlig avklaring av behandlingsbehov. MOBA gir rask utredning og behandling av pasienter med forventet kort liggetid, og spesielt de med behov for samhandling mellom flere spesialiteter. Det nye akuttmottaket fungerer etter helseforetakets vurdering svært bra, og det har vært lettere å få til avklaringer av tilstanden i akuttmottak, og dermed har flere kunnet bli sendt direkte hjem fra akuttmottak enn tidligere.

Det er til nå åpnet 24 senger i MOBA, og det er planer om å åpne et nytt sengetun med ytterligere 8 senger fra 1. januar 2009. De to siste sengetunene (i alt 16 senger) vil over nyttår bli tatt i bruk som medisinsk intermediær/overvåkningsavdeling. Åpningen av MOBA medførte slik jeg har forstått det, en netto økt sengekapasitet med ca. 8 senger.

Det var ellers en forutsetning for bygging av MOBA at det måtte skje en omlegging av sengekapasiteten for øvrig i sykehuset. Som ledd i en omstilling og driftstilpasning ble to sengeposter slått sammen. Det innebar en reduksjon på 14 senger. Samtidig ble en annen post styrket og utvidet med 5 enerom hvorav 3 isolater. Dette ga en netto sengereduksjon på 9 senger. Det foretas slik jeg forstår også andre omlegginger/ flyttinger som bl.a. vil redusere liggetiden og øke kapasiteten.

Helse Stavanger HF har, som representanten Høie også nevner, over lang tid hatt et høyt antall korridorpasienter. Nytt akuttmottak (MOBA), nye intermediærsenger, økt bruk av pasienthotellet osv. er slik jeg har forstått det viktige tiltak for å redusere bruken av korridorplasser. Selv om antallet korridorpasienter fortsatt er for høyt, mener sykehusledelsen selv at driften er forsvarlig. Helseforetaket har laget en plan for gradvis nedtrapping av antallet korridorpasienter fra uke 26 til uke 44 med ukentlige måltall. Utviklingen har vært god i sommer, men sykehuset strever nå med å holde måltallene, bl.a. som følge av økt antall pasienter. Denne saken følges imidlertid opp av både Helsetilsynet i Rogaland og av Helse Vest RHF.

Samlet sett tror og håper jeg at ovennevnte tiltak vil redusere antall korridorpasienter ved Stavanger universitetssykehus, men jeg vil uansett følge utviklingen nøye. Jeg har en klar målsetting om at korridorpasienter skal være unntaket og ikke regelen ved norske sykehus