Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:17 (2008-2009)
Innlevert: 02.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Besvart: 13.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I en TV2-reportasje tirsdag 1. oktober kommer det frem opplysninger om at politiet i Oslo i løpet av tre helger i juli, august og september har om lag 1300 ubesvarte anrop, deriblant 73 anrop til nødnummer 112 som er forblitt ubesvart. Videre blir det opplyst at det ikke er rutiner som sikrer at ubesvarte anrop blir fulgt opp, heller ikke for nødnummeret.
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at de som henvender seg til politiet faktisk får hjelp, og at nødnummeret fungerer etter hensikten?

Begrunnelse

Ressurssituasjonen i politiet er blitt stadig mer urovekkende. Vi opplever nå en situasjon med mange ubesatte stillinger, for få politifolk på vakt, lengre utrykningstider og sviktende oppfølging overfor publikum. I den senere tid er det også blitt kjent at operasjonssentralene og nødnummeret ikke alltid fungerer tilfredsstillende. Dette er svært alvorlig i lys av at det er hit henvendelsene kommer og innsatsen skal koordineres, når noen har behov for politiets bistand når det begås kriminalitet, ved ulykker og ved andre truende hendelser.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg kort nevne at departementet tidligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling og resultatoppfølging.

Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidirektoratet. Fordelingen skjer ut fra en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene.

Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangel på politiutdannet personell. Under Bondevik II-regjeringen var opptaket av studenter over de fire årene fra 2002 til 2005 til sammen 1128 studenter. Erfaring har vist at dette var for lavt og det er i dag mangel på politiutdannet personell. Regjeringen har derfor foreslått å øke opptaket ved PHS ytterligere til 552 studenter i 2009. Dette er det høyeste opptaket som har vært ved PHS. For perioden 2006-2009 vil det samlede opptaket ved PHS bli økt til 1776. Politihøgskolens budsjett foreslås styrket med 30 mill. kr.

I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte. Utdannede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjeneste, og de oppgavene som like gjerne kan utføres av sivile, bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver. Samtidig arbeider vi med tiltak for å beholde eldre politifolk lenger i jobb. Det er nå 149 tjenestemenn som fortsatt er i tjeneste som følge av seniorpolitiske tiltak i politidistriktene.

Spørsmålet er forelagt Politidirektoratet som opplyser følgende:

"Oslo politidistrikt ved Operasjonssentralen mottar og behandler daglig om lag 1500 telefoniske anrop av forskjellig karakter. Langt de fleste er vanlige, ikke tidskritiske henvendelser. Tidskritiske henvendelser kommer som oftest inn på politiets nødnummer, 112. Disse telefonanropene mottas i første linje av ekspedientene på Sentralbordet. Disse ekspedientene vurderer ikke innholdet i innringers anrop, men luker ut telefoner som skyldes feiltasting, dvs. telefoner hvor det ikke er fysisk innringer og lignende. Alle henvendelser på 112 som har vært innom Sentralbordet, settes så over til Operasjonssentralen på en dedikert linje med høy prioritet.

Dersom det er veldig mange som ringer, noe som er vanlig for eksempel ved trafikkulykker, branner og andre hendelser som tiltrekker seg publikums oppmerksomhet, rekker ikke ekspedientene å ”ta unna” volumet. I slike tilfeller, vil telefoner som har ventet mer enn 15 sekunder, rutes automatisk over til en annen linje.

Ved for eksempel en trafikkulykke, er det ikke bare en innringer men gjerne 15-20 personer som ønsker å melde om det samme. I disse tilfellene vil verken sentralbordet eller operasjonssentralen ha kapasitet til å håndtere alle anropene samtidig.

Antall anrop til nødnumrene (110-brann, 113-helse/ambulanse og 112-politi) i løpet av et år utgjør i overkant av 1,7 millioner anrop på landsbasis. Politiet er den etaten som opplever størst grad av feilanrop eller misbruk, med under 10 % reelle anrop.

Når første politipatrulje har ankommet stedet for hendelsen, avtar telefontrafikken markant, og kapasiteten ved både sentralbord og operasjonssentral returnerer til normalen igjen.

Det er pr. i dag ikke kapasitet til å ringe tilbake til alle personer som ikke har fått svar hos operasjonssentralen og som av en eller annen årsak har lagt på anropet. Historiske data lagres imidlertid slik at innringernes telefonnummer er tilgjengelig i en database."

Justisdepartementet arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Ikke bare har denne regjeringen videreført den økning som Bondevik II-regjeringen la opp til før valget i 2005. Men vi har i tillegg økt politiets budsjetter med om lag 2 milliarder kroner nominelt i perioden 2006 – 2009, eller 800 mill. kroner når lønns- og prisvekst er fratrukket.