Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:38 (2008-2009)
Innlevert: 06.10.2008
Sendt: 07.10.2008
Besvart: 13.10.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Artikkel 39 i ILOs konvensjon 169 slår fast at konvensjonslandene kan si opp konvensjonen hvert tiende år.
Hva slags prosess har Norge hatt tidligere i forbindelse med disse oppsigelsesperiodene, og når kan konvensjonen sies opp neste gang?

Begrunnelse

Stortinget behandlet ILOs konvensjon 169 i Innst. S. nr. 97 (1989-1990) jf. St.prp. nr. 102 (1989-1990), men så vidt vi kan se har ingen norsk regjering lagt frem saken for Stortinget siden den gang. Artikkel 39 i konvensjonen lyder som følger:

"1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article, will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article."

Norge ratifiserte som det første landet i verden ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater den 19. juni 1990, til tross for at konvensjonsteksten åpenbart retter seg mot indianere i Sør- og Mellom-Amerika. De fem neste landene som ratifiserte konvensjonen etter Norge var Mexico (1990), Colombia (1991), Bolivia (1991), Costa Rica (1993) og Paraguay (1993). Pr. 6. oktober 2008 er denne konvensjonen kun ratifisert av 20 land, hvorav de fleste i Sør- eller Mellom-Amerika for å sikre indianeres rettigheter slik konvensjonen i utgangspunktet var ment.
I Norge brukes ILO-konvensjon nr. 169 for å legitimere samiske særrettigheter, til tross for at konvensjonen ikke er ratifisert av verken Sverige, Finland eller Russland.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Stortinget ga sitt samtykke til at Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 7. juni 1990. Konvensjonen ble ratifisert 20. juni 1990. Det ble bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene. Konvensjonen trådte i kraft 5. september 1991.

Artikkel 39 nr. 1 regulerer adgangen til å si opp konvensjonen. Her heter det at konvensjonen kan sies opp ”after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force”. For Norges tilfelle betyr det at konvensjonen første gang kunne sies opp 5. september 2001.

Videre heter det i artikkel 39 nr. 2 at dersom den første muligheten til oppsigelse ikke er benyttet, vil staten være ”bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article”. Neste mulighet for oppsigelse blir dermed 5. september 2011.

Hittil har det ikke vært ansett som aktuell politikk i Norge å si opp ILO-konvensjon nr. 169, og det har følgelig ikke vært gjennomført noen prosess i forhold til dette. Det er for øvrig heller ikke aktuelt for denne regjeringen å igangsette et arbeid med tanke på oppsigelse av konvensjonen i 2011.