Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:40 (2008-2009)
Innlevert: 06.10.2008
Sendt: 08.10.2008
Besvart: 15.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Er statsråden villig til å ta på seg det politiske ansvaret for at mange ungdommer i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt blir narkomane, og vil statsråden foreta seg noen for å hindre nedleggelsen av etterretningsseksjonen?

Begrunnelse

I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er mannskapsmangelen så prekær at ledelsen har vedtatt å nedlegge "Etterretningsseksjonen" (ES) og overflytte spanerne til tjeneste som operatører ved operasjonssentralen. Denne beslutningen får som konsekvens at all narkotikaspaning i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt opphører, og man slutter å produsere saker for å få bukt med narkotikaomsetningen. I praksis kan dette føre til at det blir fritt frem å omsette narkotika i politidistriktet. Dette er alvorlig for en by som Haugesund som allerede har et narkotika rykte.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg kort nevne at departementet tidligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging.

Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidirektoratet. Fordelingen skjer ut fra en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene.

Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangel på politiutdannet personell. Under Bondevik II-regjeringen var opptaket av studenter over de fire årene fra 2002 til 2005 til sammen 1128 studenter. Erfaring har vist at dette var for lavt. Antall ferdigutdannede politifolk i dag er med andre ord for lavt til å dekke behovet. Regjeringen økte derfor opptaket ved Politihøgskolen i 2007 og 2008 til 432 studenter pr. år. Allerede etter tre år med denne regjeringen er opptaket høyere – dvs. 1224 studenter – enn det Bondevik II-regjeringen hadde i løpet av fire år. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke opptaket på Politihøgskolene til rekordhøye 552 studenter. Politihøgskolens budsjett foreslås styrket med 30 mill. kr.

I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte. Utdannede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjeneste, og de oppgavene som like gjerne kan utføres av sivile, bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver. Samtidig arbeider vi med tiltak for å beholde eldre politifolk lenger i jobb. Det er nå 149 tjenestemenn som fortsatt er i tjeneste som følge av seniorpolitiske tiltak i politidistriktene.

Basert på uttalelser fra Politidirektoratet og politimesteren i Haugaland og Sunnhordland kan jeg opplyse at ledelsen i politidistriktet planlegger omlegging av tjenesten ved politidistriktets etterretningsseksjon fra 21. oktober 2008. Bakgrunnen for dette er at det ikke har vært mulig å skaffe frivillig personell til å påta seg overtidstjeneste. For i størst mulig grad å unngå bruk av beordring er det behov for å øke bemanningen ved Operasjonssentralen. Polititjenestemenn ved Etterretningsseksjonen overflyttes derfor til Operasjonssentralen fra 21.10.08. Etteretningsseksjonen legges ikke ned, men må tåle en omprioritering av ressurser.

Når det gjelder narkotikabekjempelsen i politidistriktet, får jeg forsikringer om at den ikke har stoppet opp. Distriktet er organisert med geografiske driftsenheter som har ansvar for dette saksfeltet i sine områder. Haugesund politistasjons ansvar for dette er således uendret, og politistasjonens måloppnåelse på dette saksfeltet er meget god. Politidistriktet har i en årrekke fastsatt og oppnådd, ambisiøse mål for narkotikabekjempelsen i distriktet.

Jeg vil minne om at Soria Moria-erklæringen trekker frem politiråd som en viktig kriminalitetsforebyggende arbeidsform. På grunn av kriminalitetens kompleksitet er kommunens mange velferdstjenester meget viktige for en best mulig tilnærming for å skape et trygt og inkluderende samfunn. Kriminalitet og opplevelsen av utrygghet kan lett føre til en snever og lite helhetlig kriminalpolitikk med lite vekt på forebygging. Politiet håndterer ofte symptomer, mens bakenforliggende årsaker primært kan løses av kommunens velferdstjenester. For å få til en helhetlig og velferdsbasert kriminalpolitikk skal man gjennom politiråd involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og utvikle et strategisk samarbeid med det lokale selvstyret. Dette vil bidra til en bred og slagkraftig kriminalitetsforebyggende innsats i våre lokalsamfunn.

Spørsmålet fra representanten Horne peker på ansvaret for at mange ungdommer i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt blir narkomane. Jeg vil understreke at god forebyggende politikk på dette området er avgjørende og at dette er et felles ansvar, på alle områder. Fremskrittspartiets forslag til kutt i tolletaten vil således svekke arbeidet mot ulovlig innførsel av narkotika, og således være fremmende for denne typen alvorlig kriminalitet.

Jeg vil også vise til oppslag i Aftenposten mandag 13. oktober, hvor Rogaland politidistrikt har oppnådd svært gode resultater etter tre år med tett oppfølging av unge lovbrytere. Stavanger er en av fire byer som er med i dette metodeutviklingsprosjektet. Gjennom tverretatligsamarbeid, som inkluderer alle etater med ansvar og interesse for denne gruppen, kan en allerede vise til gode resultater. Samtidig videreutvikles samarbeid, kompetanse og metoder slik at en i større grad kan forebygge kriminalitet blant de unge.

Justisdepartementet arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Ikke bare har denne regjeringen videreført den økning som Bondevik II-regjeringen la opp til før valget i 2005. Men vi har i tillegg økt politiets budsjetter med om lag 2 milliarder kroner nominelt i perioden 2006 – 2009, eller 800 mill. kroner når lønns- og prisvekst er fratrukket.