Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:41 (2008-2009)
Innlevert: 07.10.2008
Sendt: 08.10.2008
Besvart: 14.10.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Nettavisen kunne den 30.09.08 fortelle historien om en mann (33) som fikk betalt for å gjøre ingenting. Han hadde ikke lyst til bare å sitte hjemme, men ville komme seg raskt tilbake i arbeid. I stedet for å få et tilbud om riktig og tilrettelagt attføring, ble han i stedet sendt til et studieverksted på Kongsvinger som var tilrettelagt for rusmisbrukere og andre med sosiale problemer.
Vil statsråden foreta endringer i utdanningsstøtten for yrkeshemmede, og har NAV tolket gjeldende unntaksbestemmelse i loven riktig?

Begrunnelse

Nettavisen kunne den 30.09.08, fortelle historien om en mann (33) som fikk betalt for å gjøre ingenting. Han jobbet som agronom, i oppdrettsnæringen, lagerarbeider og blikkenslager da ryggen sviktet ham sommeren 2004. Legen ga haM klar beskjed om å skifte jobb.
Kampen for å komme tilbake i jobb startet på det lokale trygdekontoret. På den tiden bodde han fire km fra en voksenopplæring hvor han kunne ha tatt videregående skole for å få studiekompetanse. Han hadde lyst til bare å sitte hjemme. Men han fikk ikke lov til å starte med det. I stedeT måtte han gå på et studieverksted på Kongsvinger. Der brukte man tre måneder på å lære folk å skru på en PC. Å sitte stille og ta diktat var en annen øvelse som, ifølge ham selv, kunne ta hele dagen.
I desember 2004 fikk han innvilget yrkesrettet attføring. Det offentlige betalte for flytting til Oslo, samt ca. 100 000 kr. i skolepenger. Etter et helt år med "studieverksted" og unødvendig hjemmesitting kunne han endelig begynne på skolen høsten 2005. Han kom seg gjennom tre års pensum og fikk generell studiekompetanse på ett år.
Den aktuelle mannen (33) har hus, kone og tre barn. Da han startet på attføringen var alle klar over at det var vernepleier han skulle omskolere seg til, og at dette ville ta ham totalt fire år. Men like etter at han begynte på Høgskolen i Akershus, i oktober 2006, blir han forelagt en handlingsplan der han måtte skrive under på at han må finansiere det siste utdanningsåret på egen hånd.
Til Nettavisen uttaler han, sitat: "Jeg fikk inntrykk av at jeg måtte skrive under på det, om jeg skulle få fortsette utdanningen min". Like etter fikk han brev der det fremgår at han må betale siste året av egen lomme.
I mai 2007 fikk han en gladmelding fra NAV, trodde han. I brevet fra NAV sto det nå at han skulle få attføringspenger til og med juli 2009, altså når utdanningen skal være ferdig. Han pustet lettet ut, og var overbevist om at alt var i orden med penger å leve for det siste skoleåret. Men da han kom hjem fra ferie i juli i sommer, lå det et nytt brev fra NAV i postkassen. I dette brevet fikk han beskjed om at han fra nå av måtte klare seg selv.
Nå har han lånt 150000 kroner av sin far og 50000 kr. av banken for å komme seg igjennom det siste skoleåret. Han synes det er meningsløst at NAV kutter støtten noen måneder før han er ferdig omskolert.
Det kan virke som, om man kommer skjevt ut i forhold til NAV, så kan man få det ganske vanskelig. Det kan virke som om NAV i denne saken har inntatt en ganske så firkantet holdning. Den aktuelle mannen (33) har måttet ta supplerende videregående utdanning før han begynte på et treårig utdanningsløp. Dermed avviker hans utdanningssituasjon vesentlig fra andres, slik unntaksbestemmelsen i loven krever. Det kan virke som om NAV i denne saken på forhånd har reservert seg fra å dekke hele attføringsløpet. Det vises til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2007-2008) hvor en enstemmig komité uttaler, sitat:

"Komiteen mener det vil være hensiktsmessig at yrkeshemmede for å vurdere sine muligheter på individuelt grunnlag og at det legges opp til et så fleksibelt utdanningsløp som mulig".

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Yrkesrettet attføring kan i utgangspunktet gis i den utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig for at man skal kunne skaffe seg eller beholde et høvelig arbeid. Dette betyr at det er en skjønnsmessig begrensning mht. varighet og omfang av tiltak.

Attføringsytelser i forbindelse med utdanning kan imidlertid kun gis i inntil tre år. For dette spesielle tiltaket er det altså en objektiv varighetsbegrensning. Begrunnelsen for denne varighetsbegrensningen er at yrkeshemmede som tar utdanning generelt sett er lengre tid i tiltak enn andre som gjennomfører yrkesrettet attføring. Det er videre ingen klare indikasjoner på at langvarig utdanning øker overgangen til arbeid i større grad enn kortere utdanningsløp. Varighetsbegrensningen gir dermed stønadsmottakerne sterkere insentiver for en raskere gjennomføring av yrkesrettet attføring, samtidig som den gir et økt fokus på at målet for attføringen er arbeid, og ikke utdanning.

Det kan gjøres unntak fra varighetsbegrensningen for dem som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år, og som er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre. Det avgjørende for å komme inn under unntaksbestemmelsen er altså om de medisinske forutsetningene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig med utdanning over tre år. Dersom en er uenig i Arbeids- og velferdsetatens vurderinger, kan en påklage vedtaket etter de alminnelige klagereglene. Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å gi rettledning i forbindelse med en ev. klage.

Dersom det er hensiktsmessig med et attføringsløp med utdanning som går over 3 år og en ikke kommer inn under unntaksbestemmelsen, kan en få ytelser under attføring i tre år. En må imidlertid da selv finansiere den siste delene av utdanningen, ev. med lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

Departementet sendte 17. juli i år på høring et forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak med videre. Det ble her foreslått at dagens bestemmelser om varighet på inntil tre år for ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak videreføres i et nytt opplæringstiltak.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) foreslått at alle som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt bistandsbehov og til å klage på denne vurderingen. Det foreslås også at brukere som har fått avklart at de har behov for bistand skal delta i utformingen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Disse forslagene vil bidra til tidligere og bedre avklaring av hvilken bistand brukeren bør tilbys og til bedre rettsikkerhet for den enkelte.