Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:66 (2008-2009)
Innlevert: 10.10.2008
Sendt: 10.10.2008
Besvart: 21.10.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Under dagens regjering er samtlige gasskraftprosjekt i Midt-Norge skrinlagt eller avvist. Prosjektene sliter med økonomisk lønnsomhet, urealistiske krav om CO2-rensing ved oppstart, og/eller manglende infrastruktur for gass. Samtidig drøftes det ytterligere industrisatsinger i regionen og krav om elektrifisering av oljeinstallasjoner i området.
Vil statsråden vurdere muligheten for å tillate et fullskala offshore gasskraftverk som dekker både onshore og offshore behov, og som underlegges offshore beskatningsregler?

Begrunnelse

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er vanskelig, og kan fort bli prekær. Det er viktig å se etter alternative løsninger på kraftbehovet, utover mobile gasskraftverk og linjeforsterkninger. Gasskraftverk har vært nevnt av begge foregående rød-grønne energiministre, som sentrale bidrag for å løse kraftkrisen. Det er trolig uaktuelt for denne regjeringen å inkludere gasskraft i noen direkte økonomisk støtteordning. Men dersom offshore gasskraftverk omfattes av offshore beskatning kan dette bidra til bedre lønnsomhet for et slikt anlegg. En lignende løsning ble gjort på Snøhvitprosjektet med tanke på Melkøya-anlegget. Det er imidlertid flere ting som må avklares hvis man åpner for dette, som for eksempel om det skal være størrelsesbegrensninger for et slikt anlegg, hvor langt det eventuelt må ligge fra land og om kraftverket vil kunne levere eventuell overskuddskraft til land.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det er riktig at det er betydelige utfordringer knyttet til lønnsomhet for gasskraftverk i Midt-Norge. Å underlegge et gasskraftverk petroleumsskatteregimet gjør imidlertid ikke et eventuelt prosjekt mindre kostbart for samfunnet. Formålet med petroleumsskattesystemet er å skattlegge den ekstraordinære avkastningen i petroleumssektoren. Produksjon av gasskraft gir ikke opphav til slik ekstraordinær avkastning.
Petroleumsskattelovens saklige virkeområde er skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og tilknyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum. Det er følgelig bare driftsmidler og anleggsdeler som inngår i denne virksomheten som er omfattet av petroleumsskattesystemet. Investeringer som i henhold til loven kan avskrives lineært over 6 år og som gir opphav til friinntekt, er enda snevrere avgrenset.
Et anlegg som har et annet hovedformål enn å inngå i petroleumsvirksomheten, vil derfor ikke nødvendigvis være omfattet av petroleumsskatteloven. Dette gjelder selv om anlegget plasseres til havs i tilknytning til petroleumsvirksomhet.
Som et ledd i å finne gode løsninger på kraftsituasjonen i regionen ble Shell bedt om å vurdere det forretningsmessige grunnlaget for kraftproduksjon i tilknytning til Ormen Lange. Shell kom fram til at det ikke var tilstrekkelige gevinster ved samlokalisering av kraft- og petroleumsproduksjon som gjorde det lønnsomt å investere i kraftproduksjon på Nyhamna. Ifølge selskapet er det i hovedsak forholdet mellom kraft- og gasspriser og det høye kostnadsnivået som gjør at det ikke er grunnlag for et gasskraftverk knyttet til Ormen Lange. Selskapet vurderte økonomien for gasskraftverk med ulik kapasitet under alle skatteregimer, og fant at gasskraftverk under petroleumsskatteregimet ikke var lønnsomt.
Jeg er svært opptatt av kraftsituasjonen i regionen. Det er viktig for regjeringen å sikre kraftforsyning til innbyggere og industriutvikling, og det foreligger planer for økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ulike typer ny produksjon i Midt-Norge.