Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:68 (2008-2009)
Innlevert: 10.10.2008
Sendt: 13.10.2008
Besvart: 20.10.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Rapporter fra Vestlandet indikerer at lakselus i matfiskanlegg har utviklet resistens mot godkjente bekjempelsesmiddel. Dersom slike resistente lus får spre seg, vil dette kunne medføre alvorlige utfordringer både for oppdrettsnæringen og villaksen.
Hvilke tiltak vil Regjeringen på kort og lang sikt iverksette for å unngå chilenske lakselustilstander i norsk oppdrettsnæring?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Lusesituasjonen i norsk oppdrettsnæring er generelt god. Ifølge Mattilsynet er det mindre lus i anleggene i 2008 enn i de to foregående årene. Antallet behandlinger mot lus er på samme nivå som i de to foregående årene, mens andelen av anlegg som benytter leppefisk som avlusningsmetode er økt de siste årene. Dette siste ser jeg som særlig positivt.

I tillegg til bruken av leppefisk som biologisk avlusning er det tre middel mot lakselus tilgjengelig i Norge. Slice er et middel som blandes i fôr og tas opp i fisken. De andre to midlene er syntetiske pyretroider (Alpha Max og Betamax), som brukes som bademidler (det vil si at midlet løses i vann og fisken bades i dette). Alle tre midlene kan føre til resistensutvikling ved for hyppig bruk, eller ved at det gjennomføres ufullstendige behandlinger.

Det er nylig observert resistensutvikling mot lusemidlet Slice på en lokalitet i Austevoll i Hordaland. Dette medfører at lakselusa på denne lokaliteten ikke forsvinner når fisken behandles med dette midlet. Det forrige tilfellet av slik redusert følsomhet mot dette midlet ble observert i Trøndelag i mars 2008. Observasjoner av resistensutvikling (redusert følsomhet) mot ulike lakselusmidler har blitt gjort regelmessig på enkeltlokaliteter siden 1999. Det er hittil ikke observert resistens på lokaliteter etter at fisken er slaktet ut og ny fisk satt ut på lokalitetene.

For å begrense problemene med lakselus og forhindre resistensproblemer har vi gitt Mattilsynet en rekke verktøy. Først og fremst er regelverket utformet på en slik måte at Mattilsynet kan fatte vedtak om ekstraordinære tiltak ved tegn på resistensutvikling. Disse tiltakene omfatter bl.a. samordnet avlusning, avlusning med annet middel, samordnet brakklegging eller i særskilte tilfeller pålagt utslakting med påfølgende brakklegging.

Mattilsynet gjennomfører også samordnet avlusinger for å forebygge smittespredning av lus mellom oppdrettsanlegg, og for å redusere påvirkningen på utvandrende villaks. En slik kampanje med samordnet avlusing ble gjennomført på Vestlandet høsten/vinteren 2007/2008. Dette tiltaket har vist seg effektivt, og reduserer nødvendigheten av flere behandlinger, noe som igjen reduserer faren for resistensutvikling. En tilsvarende kampanje er planlagt høsten/vinteren 2008/2009.

Mattilsynet har i samarbeid med andre forvaltningsorganer og næringen oppdatert handlingsplanen mot lus på laksefisk. Handlingsplanen har eksistert som dokument og samarbeidsprosjekt mellom næring og forvaltning siden 1997, og har i løpet av 2007/2008 bl.a. blitt oppdatert i henhold til St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Et av delmålene i Mattilsynets handlingsplanen er å utvikle en strategi for å motvirke resistensutvikling og håndtere resistens mot eksisterende medikamenter mot lus. Delmålet er knyttet til en rekke tiltak og en ansvarsfordeling mellom næring og forvaltning. Følgende tiltak er foreslått:

- Kartlegging av kritiske faktorer for resistensutvikling.

- Evaluere og eventuelt å revidere de gjeldene terapianbefalingene.

- Stimulere til ansvarlige medikamentelle avlusningsstrategier.

- Utvikle regelverk/veiledere som kan sikre forsvarlig medikamentell avlusning.

- Overvåking for å fange opp tidlig resistensutvikling.

- Stimulere til utvikling av nye og/eller alternative bekjempelsesstrategier (for eksempel vaksine, avl, leppefisk og nye medikamenter).

- Brakklegging av områder med påvist resistens.

- Utarbeide nasjonal beredskapsplan for å hindre utvikling av resistens mot lusemidler.

Mattilsynet har sammen med forvaltningsstøtteinstitusjonene ansvar for kartleggig av kritiske faktorer for resistensutvikling, gjennomføringen av revisjonen av terapianbefalingene og regelverksutviklingen. Næringen har, i samarbeid med fiskehelsetjenestene, ansvaret for å gjennomføre en teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig avlusningsstrategi.

I den konkrete saken i Austevoll er fisken, etter at nedsatt følsomhet mot Slice ble registrert, behandlet med et annet middel, og den nye behandlingen har hatt tilfredsstillende effekt. Det er også aktuelt å behandle andre nærliggende anlegg. Lokaliteten blir brakklagt etter at fisken er slaktet ut. I følge Mattilsynet ansees situasjonen under kontroll.

Fiskeri- og kystdepartementet har nylig bedt Norges Forskningsråd om en oversikt over nyere forskning og kompetanse innen lakselus, samt en vurdering av forskningsmessige tiltak som kan bidra til å redusere problemene med lakselus.

Departementet legger også opp til å gjennomføre – i samarbeid med Forskningsrådet og Mattilsynet – et bredt anlagt seminar for å drøfte utfordringene knyttet til lakselus.