Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:79 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 14.10.2008
Besvart: 24.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Bergen, Trondheim og Oslo får flere millioner i årlig støtte til psykisk helse, mens Stavanger-studentene selv må finansiere et tilsvarende tilbud.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp i denne åpenbare skjevfordelingen?

Begrunnelse

I motsetning til Bergen, Trondheim og Oslo finansierer Stavangerstudentene samskipnadens psykiske helsetilbud fullt ut over semesteravgiften.
Statsråden har tidligere nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere det psykiske helsetilbudet til studenter. Rapporten er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009). I forslag til statsbudsjett tilgodeses Helse Nord med 1 mill. til studentenes psykiske helse. NAV-refusjonene som tidligere har vært utbetalt til Studentsamskipnadene i Oslo, Trondheim og Bergen overføres til Helseregionen. Helse Vest og Helse Sør Øst tilføres altså ikke friske midler og Helse Vest og Helse Sør-Øst får heller ikke føringer i statsbudsjettet om økonomisk støtte til studentene i Stavanger og Oslo/Akershus.
Studentsamskipnaden i Oslo/Akershus og Stavanger har samme tilbud om psykisk helsetjeneste til studentene som Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen. I Oslo/Akershus og Stavanger dekkes alle kostnadene med tilbudet over semesteravgiften, men de fire andre som har et tilsvarende tilbud får overført millionbeløp fra staten. At Bergen, Trondheim og Oslo får flere millioner i årlig støtte til psykisk helse mens stavangerstudentene selv må finansiere et tilsvarende tilbud innebærer en skjevfordeling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg enig med representanten Høybråten i at det er store variasjoner mellom de ulike studentsamskipnadene når det gjelder tilbud og finansiering av det psykiske helsetilbudet til studentene. Som varslet i statsbudsjettet for 2008 har det derfor vært nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan man kan samarbeide bedre om å gi et godt psykisk helsetilbud til studentene ved våre universiteter og høyskoler. En av forutsetningene for oppdraget i budsjettet for 2008 var at eksisterende tilbud ved samskipnadene ikke skulle bygges ned. Det har ligget i arbeidsgruppens mandat at de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar og kommunenes ansvar for primærhelsetjenesten skal legges til grunn for en fremtidig løsning for studenthelsetjenesten, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Arbeidsgruppen foreslår enstemmig at det etableres avtaler mellom studentsamskipnadene, lærestedet, vertskommunen og regionale helseforetak om hvordan tilbudet om psykiske helsetjenester for studenter skal innrettes og finansieres. Gruppen foreslår videre visse justeringer av finansieringsordningen og har avgitt delt innstilling på spørsmålet om fremtidig finansiering av avtalehjemler versus finansiering gjennom basistilskuddene i de regionale helseforetakene.

Det er i dag 25 studentsamskipnader i Norge fordelt på 7 universiteter, 26 høyskoler og 5 vitenskapelige høyskoler under statlig eierskap. De tre største studentsamskipnadene, Studentsamskipnaden i Oslo, Studentsamskipnaden i Bergen og Studentsamskipnaden i Trondheim, får i dag tilskudd fra regionale helseforetak og trygderefusjon fra NAV, i tillegg til egenfinansiering gjennom semesteravgiften og gratis lokaler fra utdanningsinstitusjonene. De øvrige 22 studentsamskipnadene finansierer sitt helsetilbud fra semesteravgiften og gratis lokaler fra utdanningsinstitusjonene. Semesteravgiften utgjør den største inntektskilden også ved de tre studentsamskipnadene som i dag får tilskudd fra de regionale helseforetakene.

Med utgangspunkt i behovet for lik tilgang til tjenester i alle helseregionene, foreslår jeg derfor i statsbudsjettet for 2009 å stille krav til Helse Nord RHF i neste års oppdragsdokument om å avsette 1 mill. kroner innenfor sin budsjettramme for 2009 til psykiske helsetjenester i regi av studentsamskipnadene i Helse Nord. Helse Nord tilføres ikke friske midler, men blir bedt om å omprioritere innenfor sine rammer. I oppdragsdokumentet for 2008 ble det stilt tilsvarende krav til Helse Vest RHF.

I tillegg foreslår jeg i budsjettet for neste år å overføre de refusjonene til lege- og psykolog-spesialister som i dag utbetales fra NAV, til de regionale helseforetakenes basisrammer. Denne løsningen tar utgangspunkt i de regionale helseforetakenes generelle ”sørge for”-ansvar overfor befolkningen. Det er i dag ikke hjemmel i folketrygdloven for å utløse trygderefusjon for psykologspesialister og psykiatere ansatt ved samskipnadene. Departementet har til nå bedt om at det midlertidig gjøres unntak fra de aktuelle bestemmelsene. Forslaget om å overføre disse trygderefusjonene til de regionale helseforetakenes basisrammer vil rydde opp i dette. Tilskuddene til samskipnadene vil bli mer samlet, og dette er en modell som bygger på de ordinære prinsippene for organisering og finansiering av helsetjenester.

Jeg vil derfor følge rapportens anbefalinger ved å bidra til å initiere avtaler mellom studentsamskipnadene, lærested, vertskommune og regionale helseforetak om drift av psykisk helsetjeneste for studenter. Avtalene skal ha som formål å sikre at studentene har tilgang til psykiske helsetjenester/psykososiale tjenester. Slike avtaler vil bidra til å ivareta det behovet for samhandling og klare ansvarsforhold som har vært etterlyst, og bidra til at de sentrale aktørene vil ha en felles basis for ansvar, oppgaveforståelse, samarbeidsrutiner og finansiering.

Det sentrale styringsredskapet framover vil være det lovfestede ansvaret hos regionale helseforetak og kommuner, samt de avtaler som anbefales inngått. Det lovfestede ansvaret omfatter tilbud til studentene som til andre innbyggere, og jeg ser det ikke som hensiktsmessig på sikt verken å ha særskilte finansieringsordninger eller å øremerke midler i tilknytning til enkeltgrupper i samfunnet. Styringssignalet til Helse Vest og Helse Nord er imidlertid begrunnet med at det er ønskelig å etablere et nasjonalt sett likere utgangspunkt for helsetjenester til studenter. Hvordan helsetjenesten nærmere skal organiseres og hvordan ulike behov skal dekkes lokalt, forutsettes ivaretatt gjennom den anbefalte avtaleordningen. Det er behovet for psykiske helsetjenester ved den enkelte studentsamskipnad som må ligge til grunn for utforming av tilbudet. Dette forutsettes ivaretatt gjennom de nevnte avtaler.

Gjennom å følge opp de tiltakene arbeidsgruppen foreslår – forpliktende avtaler mellom de aktuelle aktørene og en mer samlet finansiering fra de regionale helseforetakene, har jeg tro på at dette vil gi en tilfredsstillende psykisk helsetjeneste for studentene både i Stavanger og ved de øvrige studentsamskipnadene.