Skriftlig spørsmål fra Gunn Olsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:82 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 15.10.2008
Besvart: 24.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunn Olsen (A)

Spørsmål

Gunn Olsen (A): Mener statsråden at en refusjonsordning fra hjemmekommunen er den beste løsningen og vil statsråden se på denne utfordringen?

Begrunnelse

Mange kommuner i Telemark forbereder seg på økte utgifter til hjemmesykepleie. Dette er kommuner med mange fritidsboliger. Høy hyttestandard gjør at stadig flere vil oppsøke fritidsboligene tross høy alder, funksjonshemming og sykdom. Kommunehelseloven gir som kjent ikke bare rett til akutt helsehjelp, men også rett til tradisjonell pleie og omsorgstjenester der man er hytteboer eller feriegjest. Det er grunn til å tro at denne ordningen stadig blir bedre kjent og blir utfordrende for kommunene økonomisk.Mangel på fagpersonell er også krevende, særlig i sommerferien.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er riktig at kommunene i dag er forpliktet til å yte nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette betyr at kommunene også er ansvarlig for å yte nødvendig helsehjelp for pendlere og feriegjester som måtte oppholde seg på hytter.

Undersøkelser fra kommunenes interesseorganisasjon, KS, har vist at det foreløpig er få hyttebeboere som bruker pleie- og omsorgstjenestene i sine hyttekommuner. Av seks undersøkte hyttekommuner var det kun en som kunne vise til ekstra kostnader som følge av feriegjester. I hovedsak var ”gjestebrukere” av kommunenes pleie- og omsorgstjenester således ikke noen stor ekstra belastning på tjenesteapparatet, verken økonomisk eller praktisk. Jeg vil også vise til at spørsmålet om kompensasjon for ekstra kostnader til feriekommuner ble reist av ordfører i Trysil kommune, Ole Martin Norderhaug, på vegne av flere reiselivskommuner i forbindelse med ”Sørheimutvalget” sitt arbeid, jf.rapport: ”Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene”. Utvalget avviste imidlertid å ta opp disse spørsmålene og la inn en ekstra kompensasjon for dokumenterbare kostnader i skjønnsrammen. I Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for fordeling av skjønnstilskuddet er dette fulgt opp med en føring om at fylkesmannen i sin fordeling av skjønnsmidlene bør ta hensyn til kommuner med et høyt antall fritidsboliger.

Det er allikevel klart at mange kommuner etter hvert kan stå overfor betydelige utfordringer med å oppfylle det lovpålagte ansvaret. Denne problematikken er jeg oppmerksom på, og jeg er derfor opptatt av å finne gode løsninger på dette. Det er nødvendig med systemer som er gode både for mottakeren og tilbyderen av tjenestene, også i hyttekommuner.

Som kjent har jeg startet et omfattende arbeid for å finne gode løsninger for hvordan samhandlingen i helsetjenesten kan bli bedre. Det handler om å kunne gi et sammenhengende og helhetlig tilbud til pasientene både på tvers av forvaltningsnivåene og innad i den enkelte virksomhet. Jeg vil også vise til at departementet arbeider med en større revidering av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Også her vil det være naturlig å se nærmere på virkeområde i forhold til den enkelte kommunes ansvar.