Skriftlig spørsmål fra Martin Engeset (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:86 (2008-2009)
Innlevert: 15.10.2008
Sendt: 15.10.2008
Besvart: 24.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Martin Engeset (H)

Spørsmål

Martin Engeset (H): Har statsråden en oversikt over omfanget av pasienters selvmord på ulike helseinstitusjoner i Norge og hvilke strategier ev. handlingsplaner har man for å begrense omfanget av dette til et absolutt minimum?

Begrunnelse

Fra tid til annen rapporteres det bl.a. gjennom media om tragiske enkeltsaker hvor pasienter har tatt sitt eget liv mens de har vært pasienter ved for eksempel en psykiatrisk sykehusavdeling.
Som stortingsrepresentant er jeg opptatt av at alle helseinstitusjoner har gode rutiner og prosedyrer for vurdering av selvmordsrisiko hos pasienter og at disse rutiner blir fulgt.
For å kunne foreta en god vurdering av dette alvorlige problemets omfang ville jeg satt pris på å motta informasjon om dette, hvordan hyppigheten av selvmord fordeler seg på ulike landsdeler og helseregioner, samt utviklingen de siste 5 år.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Selvmord og selvmordsforsøk er en stor påkjenning først og fremst for pårørende og etterlatte, men også for helsepersonell som opplever dette i sitt arbeid. Helsetjenestene vil dessverre aldri kunne forhindre alle selvmord og selvmordsforsøk. Det er likevel et viktig helsepolitisk mål å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk i Norge. Skal vi lykkes, er det viktig å vektlegge forebygging og å arbeide for at tjenestene er tilgjengelige og trygge, og holder en kvalitativt god standard. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 – 2008) har vært svært viktig for utviklingen av et bedre psykisk helsetilbud til befolkningen. Psykisk helse vil ha høy prioritet framover selv om Opptrappingsplanen avsluttes.

Det registreres årlig om lag 530 selvmord i Norge. Dette tallet har vært stabilt de siste 10 årene. I tillegg kommer et ukjent antall selvmordsforsøk. Det er ikke registrert store forskjeller mellom helseregionene. 25 prosent av selvmordene er pasienter som har vært innlagt i psykisk helsevern siste 3 år.

Det overordnede målet for arbeidet er å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk, og å bedre livskvalitet og omsorg for alle som blir berørt av selvmordsatferd. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide satsingsområder og tiltak innen selvmordsforebygging. Strategien har fem hovedmål:

- redusere forekomsten av selvmord og selvmordsforsøk

- sikre god oppfølging av etterlatte

- styrke opplæring i selvmordsforebygging for viktige arbeidsgrupper

- stimulere til økt forskning, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling

- forbedre nasjonal statistikk.

I tråd med strategien er nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern utarbeidet i 2008. Retningslinjene skal bidra til å redusere antall selvmord og alvorlige selvmordsforsøk blant pasienter i psykisk helsevern ved å sikre et forsvarlig tilbud til denne gruppen. Dette skal oppnås bl.a. gjennom å sikre at helsepersonell i psykisk helsevern som har kontakt med selvmordsutsatte personer blir mer effektive, trygge og kompetente i å håndtere selvmordsrisiko. Ivaretakelse av pårørende er også vektlagt i strategien. Til orientering er en egen veileder for ivaretakelse av pårørende under utarbeidelse. Anbefalingene fra retningslinjene blir også framhevet i Helsedirektoratets veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge.

De regionale Helseforetakene ble i 2004 og 2005 bedt om å prioritere bedre oppfølging av personer som begår selvmordsforsøk. Rapporteringen er ujevn og viser ulik vektlegging. Det vil bli stilt nytt målkrav til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet i 2009 på bakgrunn av de nye nasjonale retningslinjene.

I perioden 2006-2008 er det etablert regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i alle helseregioner. Gjennom dette vil kompetanseutvikling, veiledning og samarbeid styrkes regionalt.

Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) har fått i oppgave å samarbeide med de regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) om å utarbeide en strategi for implementering av retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern i helseforetak og andre aktuelle instanser.

Kommunal sektor er også viktig i det selvmordsforebyggende arbeidet. Det er særlig viktig å styrke den generelle kunnskapen og kompetansen hos ansatte i kommunen, dvs. fastlege, psykologer, ansatte ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste, lærere mv. Departementet har i 2008 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide retningslinjer/veiledende materiell for arbeidet i kommunene overfor selvmordsutsatte. Utdanningsprogrammet Vivat er et tilbud for førstelinjen som gir grunnleggende kompetanse i risikovurdering av selvmord. Programmet videreføres i 2009.

Departementet vil følge nøye med i det videre arbeidet med selvmordsforebygging, og ha et særskilt fokus på utviklingen av gode rutiner og retningslinjer, samt bedre kompetanse for personellet som jobber med dette feltet.