Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:89 (2008-2009) Innlevert: 15.10.2008 Sendt: 16.10.2008 Besvart: 23.10.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Svein Flåtten (H): Norske kraftkommuners eiendomsskattegrunnlag for 2009 reduseres betydelig i en tid hvor både kraftpriser og produksjon, som er sentrale i takseringsgrunnlaget, har økt. Årsaken er departementets økning av kapitaliseringsrenten. Økningen skjer ved forskriftsendring som ikke har vært verken på høring eller er konsekvensutredet.Mener finansministeren dette er forsvarlig saksbehandling, og hva vil statsråden gjøre i forhold til at mange kommuner får sine inntekter svekket ved endringen?
Kristin Halvorsen: Den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen ble som omtalt i budsjettet for 2008 endret fra og med 2007. Fram til og med inntektsåret 2006 ble den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen definert som gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntekter og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse satsene fastsettes med samme metode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen ble på denne bakgrunn endret slik at den fastsettes som årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra inntektsåret 2007. I St. prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det pekt på at forslaget til endret beregningsmetode for den risikofrie renten ville gi en overgangseffekt. Den risikofrie renten er fastsatt til 4,9 prosent for inntektsåret 2007, mens med tidligere beregningsmetode ville renten blitt 3,8 prosent. Økningen skyldes at de nominelle rentene har steget de siste årene, og at en overgang til årsgjennomsnitt gjør at økningen slår raskere ut i grunnlaget for eiendomsskatten. Kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskattegrunnlaget har siden eiendomsskatten ble innført, blitt fastsatt på grunnlag av den risikofrie renten, jf. forskrift til skatteloven (FSFIN). Kapitaliseringsrenten fastsettes ved at den risikofrie renten tillegges et risikotillegg på 3 prosentpoeng og korrigeres for inflasjon. For inntektsåret 2007 er renten fastsatt til 7,1 prosent. Med den tidligere beregningsmetoden ville renten blitt til 5,2 prosent. Årsaken til at kapitaliseringsrenten endres mer enn endringen i den risikofrie renten er betydelig lavere inflasjon i 2007 enn 2006 og 2005, og at dette slår ut i sterkere grad når rentene er basert på et årsgjennomsnitt. Endringene i beregningen av den risikofrie renten fom 2007 vil isolert sett gi en overgangseffekt, med reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene i 2009 på grunn av høyere rente og lavere inflasjon i 2007 sammenlignet med de foregående årene. Over tid vil imidlertid dette ikke medføre vesentlige endringer i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten. Effekten av endret renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk i 2009 må blant annet ses i sammenheng med betydelig økte inntekter til kommunene gjennom økte verdier de siste årene på konsesjonskraft som følge av generelt økende kraftpriser. Markedet forventer videre at kraftprisene vil stige i årene som kommer sammenlignet med årene 2003-2007 som ligger til grunn for anslaget for eiendomsskatten for 2009. Dersom kraftprisene øker, vil eiendomsskatten også gradvis øke. Det er lagt inn flere elementer i eiendomskattereglene for kraftverk for å dempe effekten av endringer i blant annet kraftpriser og produksjon. Ved beregningen av eiendomsskattegrunnlaget beregnes verdien av inntektene som et rullerende gjennomsnitt over fem år av kraftpriser multiplisert med produksjon. I tillegg er det regler for hvor lav og høy eiendomsskatten kan bli (minimums- og maksimumsreglene). Kraftkommuner som får eiendomsskatten beregnet etter minimums- eller maksimumsreglene vil ikke bli påvirket av endret beregningsmetode for kapitaliseringsrenten. Verdien av konsesjonskraften har økt fra om lag 530 mill. kroner i 2001 til 2589 mill. kroner i 2006. Det bør samtidig legges til at det har vært en betydelig økning i eiendomsskatten på kraftverk, fra om lag 900 mill. kroner i 2001 til i størrelsesorden 1,8 mrd. kroner i 2008.