Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:90 (2008-2009)
Innlevert: 15.10.2008
Sendt: 16.10.2008
Besvart: 24.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Vil statsråden i lys av de gode erfaringene fra helsestasjonen på Strindheim og fra USA snarest sørge for at ansatte på alle norske helsestasjoner får spesialopplæring i å stille spørsmål om alkohol under graviditet med sikte på å forebygge helseskader på barn?

Begrunnelse

NRK viste i programmet Puls den 13. oktober 2008 de svært alvorlige skadene som skyldes bruk av alkohol under graviditet. Det kom frem at helsepersonellt på Strindheim har fått spesialopplæring i å spørre mer indirekte om bruk av alkohol under graviditet, noe som viser seg i stor grad å gi svar som kan brukes til å forebygge helseskader på fosteret. Barnelege dr. med. ved universitetet i Oslo, Astrid Valvik, kommenterte at:

"Vi har måter å spørre på som vi vet fungerer. Det plukker opp både kvinner som virkelig har et alkoholmisbruk, og kvinner som har et bruk som gjør at man under graviditeten kanskje trenger rådgivning".

Dette er en spørremetode som stort sett ikke brukes i Norge i dag, men som brukes i USA. Alvik uttalte videre at:

"Jeg synes dette bør innføres i Norge. Mange med meg mener det".

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er som helse- og omsorgsminister opptatt av at gravide kvinner får informasjon om at bruk av alkohol i svangerskapet kan føre til skader på fosteret. Helsepersonell i svangerskapsomsorgen har et spesielt ansvar for å formidle slik informasjon på en hensiktsmessig måte, fange opp gravide som benytter alkohol i svangerskap og ved behov henvise til videre oppfølging.

Det er godt dokumentert at alkoholbruk i svangerskapet kan gi varige skader med påfølgende hjelpebehov. Risikoen for skade øker med økende alkoholkonsum, og store enkeltinntak er ifølge Helsedirektoratet regnet som særlig farlig for fosteret. Noen sikker grense for å unngå skadevirkninger er ikke kjent. Dette er bakgrunnen for at det i Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorgen gis anbefalinger om at kvinner ikke bør drikke alkohol i svangerskapet eller når de planlegger å bli gravide. Med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for svangerskapsomsorgen vil vanligvis alle gravide kvinner tidlig i svangerskapet bli spurt om sitt alkoholforbruk. Det anbefales at leger og jordmødre henviser gravide kvinner med risikofylt alkoholbruk til instanser med tverrfaglig kompetanse. Videre anbefales det at helsepersonell utviser varsomhet, slik at kvinner som misbruker alkohol, ikke søker å unngå kontakt med helsetjenesten. Norge er eneste land som har hjemmel til å holde tilbake gravide rusmiddelavhengige i institusjon uten deres samtykke under hele svangerskapet av hensyn til barnet, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a.

Svangerskapskontrollene skjer ikke bare ved helsestasjonene, men også på fastlegekontorene. Ifølge retningslinjene anbefales det at svangerskapsomsorg til kvinner med normale svangerskap bør gis av jordmor eller allmennlege, eller gjennom et samarbeid mellom jordmor og allmennlege. Kvinnen bør selv få velge om hun vil gå til allmennlege, jordmor eller en kombinasjon. Helsemyndighetene har gjennom mange år anbefalt at lege og jordmor, og eventuelt helsesøster, samarbeider om svangerskapsomsorgen. En brukerundersøkelse gjennomført i 2003 viste at en stor andel av de gravide både benyttet fastlegekontoret og helsestasjonen. 85 prosent av de gravide hadde hatt en eller flere kontroller hos sin fastlege, og 70 prosent hadde vært til kontroll på helsestasjon.

Det er generelt et behov for å heve kompetansen om tidlig identifisering og tidlig intervensjon i tjenestene. Helsedirektoratet vil i høst ferdigstille en veileder for tidlig intervensjon for å styrke tjenesteutøveres evne til å oppdage og intervenere før rusmiddelproblemer oppstår. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009, og som en oppfølging av Opptrappingsplanen for rusfeltet, foreslått å styrke dette arbeidet med 10 millioner kroner.

For å ivareta arbeidet med å informere om faren for fosterskade ved bruk av alkohol i svangerskapet, er det viktig at helsepersonellet på en egnet måte formidler betydningen av å unngå bruk av alkohol under graviditet. Videre er det nødvendig at helsepersonellet er skolert i bruk av relevante metoder for å avdekke eventuell bruk av alkohol under graviditet.

For å styrke dette arbeidet tildeles det midler til et prosjekt i Nord-Trøndelag ved Levanger sykehus til utvikling og utprøving av spørremetoden som det vises til i spørsmålet fra representanten Dåvøy. Dette utviklingsarbeidet er startet opp og vil bli prøvd ut som en del av Familieambulatoriet ved sykehuset. Erfaringene fra blant annet helsestasjonen på Strindheim vil bli inkludert i utviklingsarbeidet. Denne spørremetoden anbefales også i handlingsveilederen for kommunene som ble utarbeidet i et prosjekt om tidlig intervensjon rundt graviditet og småbarnsperiode (TIGRIS-prosjektet). Familieambulatoriet er et forsøk med et lavterskeltilbud for langsiktig oppfølgning av gravide mødre med rusproblemer og foreldre med rus og/eller psykiske problemer. Dette forsøket er det også tildelt midler til som en del av Regjeringens satsing på barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre.

Avslutningsvis vil jeg understreke at Regjeringens overordnede mål på rusfeltet er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Blant målene i opptrappingsplanen, som ble lagt fram i 2007, er et tydelig folkehelseperspektiv, tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge og bedre oppfølgning og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer. I statsbudsjett for 2009 foreslår regjeringen totalt sett å styrke rusfeltet med 300 millioner kroner.