Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:104 (2008-2009)
Innlevert: 17.10.2008
Sendt: 20.10.2008
Besvart: 24.10.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): TV-aksjonen Blå Kors har satt barns problemer i kjølvannet av foreldrenes alkohol- og narkotikabruk på dagsordenen. Disse problemene gjelder også barn i mange av Norges samarbeidsland. Norge har bidratt til å få et vedtak på Verdens helseforsamling om at WHO skal utarbeide en Global strategi mot alkoholskader. Behovene for å innarbeide rusperspektivene i bistandsvirksomheten er stort i mange land.
Hvordan vil statsråden bidra til å sikre at disse utfordringene møtes i norsk utviklingsarbeid?

Begrunnelse

TV-aksjonen Blå Kors har bidratt med flere dokumentarprogrammer og informasjon gjennom aksjonsdagen med fokus på hvordan rusproblemer medfører skader for andre enn brukeren. Det er særlig barna og familien til brukerne som lider. TV-aksjonsmidlene skal fordeles mellom tiltak i Norge og tiltak i noen utvalgte utviklingsland. Mange land sliter med store rusproblemer, og alkoholbruken har en tendens til å øke i forbindelse med økonomisk utvikling, så sant ikke mottiltak, forebygging, settes i verk. WHO har dokumentert at alkohol er risikofaktor nr. fem for sykdom og tidlig død på verdensbasis. I utviklingsland med lav dødelighet, det vil si de landene som har løst en del av de mest akutte helseutfordringene knyttet til fattigdom, er alkohol risikofaktor nr 1.
Samtidig ser alkoholindustrien på disse landene som sine lovende markeder når forbruksveksten flater ut i Vesten. I en del land i Afrika har FORUT dokumentert hvordan industrien nå er i ferd med å legge ferdigskrevne alkoholpolitikkdokumenter på bordet. (Se Drinks industry supplanting government role in alcohol policies in Sub-Saharan Africa)
Norge sammen med de nordiske landene har tatt et initiativ i WHO som førte til at Verdens helseforsamling vedtok en alkoholresolusjon i 2005 (WHA58.26 Public health problems caused by harmful use of alcohol). På helseforsamlingen i vår fulgte de afrikanske landene med Kenya og Rwanda i spissen opp. De la fram et resolusjonsforslag om å utarbeide en global strategi mot alkoholskader (WHA61.4 Strategies to reduce the harmful use of alcohol). Den ble vedtatt og dette arbeidet er nå i gang i WHO.
I norsk bistandsvirksomhet har kvinner og likestilling en sentral plass. Helse og utdanning har også en sentral plass i fattigdomsbekjempelsen. Som vi har sett i forbindelse med TV-aksjonen påvirkes disse problemene også av rus. En slik sammenheng er nå også dokumentert for et annet sentralt bistandstema; HIV/AIDS. Det er derfor behov for å innarbeide rusproblematikk blant de temaene bistandsvirksomheten tar opp.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er en viktig problemstilling representanten Høybråten reiser i sitt spørsmål. Gjennom WHOs systematiske arbeid de siste 15 år med kartlegging av risikofaktorer for sykdom, har man fatt en bedre samlet oversikt over hvilke faktorer som bidrar sterkest til den globale sykdomsbyrde. Arbeidet viser at en stadig økende del av sykdomsbyrden utgjøres av skader ved ulykker og kroniske lidelser som ikke er overført ved smitte, men som ofte er forårsaket av tobakk, rusmidler og overvekt.
Globalt regner man nå med at disse lidelsene utgjør rundt 80% av sykdomsbyrden. I gruppen utviklingsland med høy dødelighet er fortsatt underernæring, usikker sex og dårlig vannstandard de viktigste risikofaktorene bak sykdomsbyrden, I utviklingsland med lav dødelighet fordeler risikofaktorene seg jevnere med stort innslag av så vel underernæring som overvekt, men her er alkohol den av de 26 risikofaktorene som bidrar sterkest til sykdomsbyrden.
Det pågår for tiden en oppdatering av tallene fra 2002, og mye peker i retning av en økning av ikke-smittsomme sykdommer også i de fattigste landene. Det er nå større oppmerksomhet om den rolle alkohol og tobakk spiller i denne sammenheng. Dette så vi klart under drøftingene om alkoholresolusjonen i Verdens 61. Helseforsamling i mai i år. og i den etterfølgende diskusjon i WHOs regionale komite for Afrika sør for Sahara. Som representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, spilte Rwanda og Kenya begge en aktiv rolle i forberedelsene til alkoholresolusjonen i WHO. Det er verdt å peke på at man nå oftere hører omtalt den dobbelt og også den tredobbelte sykdomsbyrde for de fattigste landene: De smittsomme sykdommene, livsstilsrelaterte sykdommer og som tredje nivå, sykdommer forårsaket av klimatiske endringer.
Norge har gjennom mange år bidratt aktivt til bekjempelse av skadelig bruk av alkohol gjennom den toårige programavtalen med WHO. Norge har også vært en pådriver i WHO og UNAIDs arbeid med å se på sammenhengen mellom spredningen av en del overførbare sykdommer og alkoholbruk. Det gelder særlig tuberkulose og HIV/AIDS. Vurderingene på dette feltet er et ledd i forberedelsene til den kommende globale strategi om skadelig bruk av alkohol,
Norge deltar aktivt i det nordiske samarbeidet om alkoholpolitiske spørsmål i internasjonale organer, i førte omgang i WHO og EU. Sverige vil høsten 2009 være vertskap for et globalt ekspertmøte som inngår i WHOs forberedelse til den globale strategien. Norge er invitert til å bidra til planleggingen og gjennomføringen av dette ekspertmøtet.
Frivillige organisasjoner gjør også et viktig arbeid på dette feltet. Blant de organisasjoner som mottar støtte, er FORUT. De har i år mottatt 26500000 NOK fra NORAD, hvorav 3 mill. til alkohol- og rusprogrammet. Organisasjonen har utviklingsprogram i Nepal, India, Sri Lanka, Sierra Leone og Malawi.