Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:110 (2008-2009)
Innlevert: 20.10.2008
Sendt: 21.10.2008
Besvart: 27.10.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Prester i Den norske kirke kan foreta vielser i andre menigheter enn den de selv er ansatt i så lenge soknepresten på stedet godkjenner dette. Prest/forstander eller seremoniledere i andre trossamfunn- og livssynssamfunn kan kun foreta vigsel i det tjenestedistriktet de er registrert i.
Hva er begrunnelsen for denne klare forskjellsbehandlingen og hva vil statsråden gjøre for å sørge for like rettigheter og plikter for vigslere i alle tros- og livssynssamfunn?

Begrunnelse

I et rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet presiseres reglene for hvor vigslere kan foreta vielser. Der heter det at:

"Det er det tjenestedistrikt som er oppgitt i registreringsmeldingen etter trossamfunnsloven § 14 som er bestemmende for vedkommendes stedlige kompetanse, jf. Norsk lovkommentarer til trossamfunnloven. Det er ikke gitt særskilt hjemmel i ekteskapsloven for at forstandere eller prester i registrerte trossamfunn eller livssynssamfunn skal kunne få vie utenfor eget tjenestedistrikt."

Videre heter det at et ekteskap ikke er ugyldig selv om prest/forstander har viet utenfor sitt tjenestedistrikt, men at det imidlertid kan være et forhold som kan føre til sanksjoner etter trossamfunnsloven § 27.
Dette gjelder imidlertid ikke for prester i Den norske kirke. En ordinert prest i Den norske kirke kan vie utenfor sitt eget tjenestedistrikt med samtykke fra sokneprest i det aktuelle tjenestedistrikt.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har på bakgrunn av departementets presisering sendt et rundskriv til alle trossamfunn hvor de ber om å få tilsendt opplysninger om hver enkelt prest/forstander eller seremonileders tjenestedistrikt.
Departementets rundskriv er en innstramning av dagens praksis, som medfører en urimelig forskjellsbehandling mellom vigslere innenfor og utenfor Den norske kirke.
Begrensningene vil skape vansker for mange mindre menigheter som ikke har pastor/forstander, og det vil begrense muligheten for brudepar til å benytte seg av en pastor/forstander som de kjenner eller av andre grunner ønsker.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det er ekteskapsloven § 12 som regulerer hvem som har rett til å vie i Norge. Ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav a fastslår at vigslere er:

”prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap”.

Det følger av forskrift av 19. oktober 1990 nr. 4983 om tjenesteordning for menighetsprester § 12 at en ordinert prest i den norske kirke kan vie utenfor sitt distrikt med samtykke fra sokneprest i det aktuelle område.

Borgelige vigsler foretas av notarius publicus, og i følge ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav b, kan dette også skje utenfor dennes embetsdistrikt.

Prest/forstander i andre trossamfunn eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn kan ha vigselsrett. Vilkårene er imidlertid noe annerledes enn for prester ansatt i Den norske kirke. Det følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr. 25 § 14 at prest eller forstander i trossamfunn må sende melding til fylkesmannen med navn og tjenestedistrikt på hver prest eller forstander. Det er denne registreringen som legges til grunn ved fastsettelsen av hvem som har vigselsrett innenfor det oppgitte tjenestedistrikt.

Det er ikke gitt nærmere regler for den stedlige kompetansen til prest eller forstander i ekteskapsloven § 12. I kommentarene til trossamfunnsloven er det anført at det er det tjenestedistriktet som er oppgitt i registermeldingen etter trossamfunnsloven § 14 som er bestemmende for vedkommendes stedlige kompetanse. Menighetene i et landsomfattende kirkesamfunn, men som likevel er registrert som enkelte menigheter hos de forskjellige fylkesmennene, vil anses som enkeltstående trossamfunn. Forstanderen vil ikke kunne utføre offentlige gjøremål utenfor sitt tjenestedistrikt. Videre er det uttalt at en person ikke kan godkjennes som prest eller forstander i flere trossamfunn, da vedkommende kun kan være medlem i et trossamfunn.

Når det gjelder seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn er det heller ikke i forskrift av 27. september 2004 nr. 1296 om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende sagt noe nærmere om stedlig kompetanse.

Det er anført at dette er innstramming av tidligere praksis. Det er foretatt en presisering i rundskrivet, men hensikten har ikke vært innstramming. Presiseringen er i tråd med det som er uttalt i kommentarene til trossamfunnsloven. Det er videre gjort rede for at dersom en prest eller forstander foretar en vigsel utenfor sitt distrikt kan det være grunnlag for å iverksette sanksjoner etter trossamfunnsloven § 27.

Jeg har forståelse for representantens ønske om større likhet mellom trossamfunn i og utenfor Den norske kirke. Siden det ikke er gitt en særskilt hjemmel for at forstandere eller prester i registrerte trossamfunn eller seremonileder i livssynssamfunn skal kunne vie utenfor eget tjenestedistrikt, dvs. i ett annet registrert trossamfunn, vil jeg vurdere nærmere om det er behov for å foreta en endring i forskrift til ekteskapsloven § 12, eventuelt endring i trossamfunnsloven. Jeg vil drøfte dette spørsmålet nærmere med kultur- og kirkeministeren som har ansvaret for trossamfunnsloven.