Dagrun Eriksen (KrF): Prester i Den norske kirke kan foreta vielser i andre menigheter enn den de selv er ansatt i så lenge soknepresten på stedet godkjenner dette. Prest/forstander eller seremoniledere i andre trossamfunn- og livssynssamfunn kan kun foreta vigsel i det tjenestedistriktet de er registrert i.
Hva er begrunnelsen for denne klare forskjellsbehandlingen og hva vil statsråden gjøre for å sørge for like rettigheter og plikter for vigslere i alle tros- og livssynssamfunn?
Begrunnelse
I et rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet presiseres reglene for hvor vigslere kan foreta vielser. Der heter det at:
"Det er det tjenestedistrikt som er oppgitt i registreringsmeldingen etter trossamfunnsloven § 14 som er bestemmende for vedkommendes stedlige kompetanse, jf. Norsk lovkommentarer til trossamfunnloven. Det er ikke gitt særskilt hjemmel i ekteskapsloven for at forstandere eller prester i registrerte trossamfunn eller livssynssamfunn skal kunne få vie utenfor eget tjenestedistrikt."
Videre heter det at et ekteskap ikke er ugyldig selv om prest/forstander har viet utenfor sitt tjenestedistrikt, men at det imidlertid kan være et forhold som kan føre til sanksjoner etter trossamfunnsloven § 27.
Dette gjelder imidlertid ikke for prester i Den norske kirke. En ordinert prest i Den norske kirke kan vie utenfor sitt eget tjenestedistrikt med samtykke fra sokneprest i det aktuelle tjenestedistrikt.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har på bakgrunn av departementets presisering sendt et rundskriv til alle trossamfunn hvor de ber om å få tilsendt opplysninger om hver enkelt prest/forstander eller seremonileders tjenestedistrikt.
Departementets rundskriv er en innstramning av dagens praksis, som medfører en urimelig forskjellsbehandling mellom vigslere innenfor og utenfor Den norske kirke.
Begrensningene vil skape vansker for mange mindre menigheter som ikke har pastor/forstander, og det vil begrense muligheten for brudepar til å benytte seg av en pastor/forstander som de kjenner eller av andre grunner ønsker.