Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:113 (2008-2009)
Innlevert: 21.10.2008
Sendt: 21.10.2008
Besvart: 28.10.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Det er et felles ønske om å styrke rettssikkerheten når små barn dør plutselig. Blant annet er det flere som har pekt på behovet for at helsepersonell ved mistenkelige dødsfall skal melde dette til relevante myndigheter og at et eget team trer inn ved slike dødsfall. En forskrift departementet har sendt på høring møter imidlertid sterk kritikk og Justisdepartementets lovavdeling mener at hjemmel for slik melding allerede foreligger.
Hva vil departementet nå foreta seg i sakens anledning?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Saken stortingsrepresentant Hans Olav Syversen refererer til har i den senere tid vært sterkt debattert i media. Jeg vil derfor - før jeg besvarer det konkrete spørsmålet representanten stiller – gi en kort redegjørelse for saken.

Et plutselig uventet dødsfall i en familie er en tragedie for de som rammes. Når et barn mellom 0 og 3 år dør plutselig og uventet, anses det alltid som unaturlig. Leger skal derfor automatisk melde slike dødsfall til politiet, jf. forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlige dødsfall o.l.

På bakgrunn av meldingen vil politiet begjære rettsmedisinsk obduksjon. Dersom det er mistanke om straffbare forhold vil all etterforskning av dødsfallet skje i regi av politiet, og reglene for etterforskningen vil følge av reglene i straffeprosessloven.

Som oppfølging av forslagene i Barnedødsårsaksrapporten (Rognumrapporten), har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått å etablere et tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten ved alle tilfeller av plutselig uventet barnedød. Det vil i praksis si i de tilfeller der det ikke er mistanke om straffbare forhold. Tilfeller der det er mistanke om straffbare forhold, vil som nevnt innledningsvis være en oppgave for politiet.

På denne bakgrunn sendte departementet 13. mai 2008 ut på høring forslag til presiseringer i forskrift om leges meldeplikt til politiet om unaturlig dødsfall. Forskriften er gitt med hjemmel i helsepersonelloven § 36. Det følger av merknadene til § 36 tredje og fjerde ledd at legen uten hensyn til taushetsplikt også kan gi øvrige opplysninger han/ hun har som kan ha betydning for saken, og som han/hun mener er viktig at kommer fram. Per i dag er det således ikke noen plikt til å gi politiet opplysninger, ut over det faktum at det er grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig. Hensikten med forslaget til forskriftsendring er å pålegge leger en plikt til å melde opplysninger og funn ved slike undersøkelser til politiet. Etter departementets vurdering, vil en slik forskriftsendring gi en nærmere presisering av legens meldeplikt til politiet.

Jeg kan videre informere om at også Justisdepartementet i sitt høringssvar til forskrifts-endringen ser at det kan være behov for en slik bestemmelse, jf. følgende sitat fra Justisdepartementets høringsuttalelse:

”Helsepersonelloven § 24 åpner for at opplysninger om en avdød person kan gis videre dersom vektige grunner taler for det. I den foreslåtte forskriften er det ikke noe uttalt krav om vektige grunner, men sakens natur gjør at man trolig kan si at det foreligger vektige grunner. Til forskjell fra helsepersonelloven § 24 oppstiller den foreslåtte nye 4 i forskriften en plikt til å utlevere dokumentasjonen til politiet. Vi ser derfor at det kan være behov for en egen forskrifts-bestemmelse” (vår understrekning). ”Helse- og omsorgsdepartementet bør sørge for å få tydelig frem adgangen etter helsepersonelloven § 24 i forbindelse med at forskriften gjøres kjent (gjennom merknader/rundskriv og lignende.)”

Det som er nytt i departementets forslag om organisering av dødsstedsundersøkelser, er at helsetjenesten skal tilby slike i de tilfeller der det i utgangspunktet ikke er mistanke om straffbare forhold. All den tid det legges opp til at slike undersøkelser skal skje i regi av helsetjenesten, må man ta utgangspunkt i helsetjenestens regelverk. Overordende ledetråder vil da være prinsippet om frivillighet og samtykke.

Jeg vil nå nøye gjennomgå høringsuttalelsene og andre innspill jeg har mottatt i denne saken. I samråd med Justisdepartementet vil jeg vurdere om det er grunnlag for å foreta noen justeringer i forhold til forslaget.