Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:115 (2008-2009)
Innlevert: 21.10.2008
Sendt: 21.10.2008
Besvart: 30.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hvor alvorlig tillater statsråden at situasjonen blir før statsråden tar ansvar og rydder opp i politikrisen landet over, og kan statsråden i svar til undertegnede garantere at han umiddelbart vil sørge for at politiet og narkoseksjonen ved Sunnmøre politidistrikt igjen vil bli i stand til å ivareta oppbygd kompetanse, og sitt viktige arbeid mot salg og bruk av narkotika?

Begrunnelse

Sunnmørsposten tirsdag 21. oktober slår på førstesiden stort opp om "Narkosjokk på Sunnmøre" Videre kan en lese at lederen for narkoseksjonen ved Sunnmøre politidistrikt, Sindre Ryssevik er oppgitt. Han viser til at politiet de siste sju-åtte årene har vært en verdig motstander for dem som omsetter narko i området. I år har de ikke hatt motstand i det hele tatt. Undertegnede mener dette gir svært uheldige og alvorlige signal, da politiet i Ålesund og på Sunnmøre i mange år nå har jobbet godt og i tett samarbeid med kommunene for å holde narkosalg og misbruk på et lavest mulig nivå. Når det viser seg at kun ett eneste beslag av tyngre narkotiske stoffer er gjort på Sunnmøre til nå i år, mot at det samme tid i fjor var registrert 14 beslag, er det en svært alvorlig svikt i systemet. Ryssevik legger heller ikke skjul på at det er nærmes vidåpne dører for narkoomsetning på Sunnmøre i år, og at årsaken er at politiet på Sunnmøre står helt uten mulighet til å snakke med informanter. Nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening på Sunnmøre Per Martin Bjartan, begrunner det med følgende: "De som jobber med narko i vårt distrikt, har også ordinære vakter på krimvakta.
De har ikke fått på plass en skikkelig arbeidsavtale, og har derfor mer enn nok med sitt daglige arbeid.Vi får heller ikke personell til å stille på uroaksjoner på kveldstid." Leder for Politiets Fellesforbund på Sunnmøre Trond Arne Aglen synes utviklingen er skremmende. Han mener også at flere alvorlige voldssaker på Sunnmøre den siste tiden kunne vært unngått dersom informanttjenesten var oppe og gikk. Politimester Arne S. Karoliussen viser til at en jobber med å ordne opp i personellproblematikken og at de håper på mer personell over nyttår.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Vi har økt politiets budsjetter med om lag 2 milliarder kroner nominelt i perioden 2006 – 2009, eller 800 mill. kroner når lønns- og prisvekst er fratrukket.

Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangel på politiutdannet personell. Under Bondevik II-regjeringen var opptaket av studenter over de fire årene fra 2002 til 2005 til sammen 1128 studenter. Erfaring har vist at dette var for lavt. Antall ferdigutdannede politifolk i dag er med andre ord for lavt til å dekke behovet. Regjeringen økte derfor opptaket ved Politihøgskolen i 2007 og 2008 til 432 studenter pr. år. Allerede etter tre år med denne regjeringen er opptaket høyere – dvs. 1224 studenter – enn det Bondevik II-regjeringen hadde i løpet av fire år. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke opptaket på Politihøgskolene til rekordhøye 552 studenter. Så høyt har opptaket ved Politihøgskolen aldri vært. Politihøgskolens budsjett foreslås styrket med 30 mill. kr.

I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte. Utdannede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjeneste, og de oppgavene som like gjerne kan utføres av sivile, bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver. Samtidig arbeider vi med tiltak for å beholde eldre politifolk lenger i jobb. Det er nå 149 tjenestemenn som fortsatt er i tjeneste som følge av seniorpolitiske tiltak i politidistriktene.

Justis- og politidepartementet hadde tidligere den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging.

Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidirektoratet. Fordelingen skjer ut fra en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene.

Spørsmålet fra representant Elisabeth Røbekk Nørve vedr. situasjonen ved Sunnmøre politidistrikt har vært forelagt Politidirektoratet og politimesteren i Sunnmøre. Politimesteren rapporterer at distriktet over flere år har arbeidet godt med bekjempelse av narkotikakriminalitet. Distriktet er inndelt i fem geografiske driftsenheter. Ved samtlige driftsenheter er det tjenestemenn som arbeider med bekjempelse av narkotikakriminalitet. Ved Ålesund politistasjon, som hører inn under driftsenhet Sentrum, er det organisert et eget avsnitt for blant annet analyse og bekjempelse av narkotikakriminalitet.

Politimesteren opplyser at distriktet ligger an til å nå sine målsettinger for narkotikakriminalitet inneværende år når det gjelder overtredelse av legemiddelloven og straffeloven § 162, første ledd. Per i dag ser det ikke ut til at distriktet når sine mål når det gjelder å avdekke de alvorligste narkotikaovertredelsene. Distriktet vil derfor styrke sin innsats mot narkotikakriminalitet. For blant annet å avdekke enda flere grove narkotikasaker vil distriktet i nær fremtid lyse ut nye stillinger med særskilt kompetanse innen feltet.