Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:116 (2008-2009)
Innlevert: 21.10.2008
Sendt: 21.10.2008
Besvart: 28.10.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvilke tiltak vil statsråden treffe for å sikre ytringsfrihet for skoleledere og andre kommunalt ansatte, blant annet sett i lys av den nye offentlighetsloven som trer i kraft fra 1. januar 2009?

Begrunnelse

Undertegnede viser til oppslag i bl.a. Dagsavisen 20/10 d.å. vedrørende Utdanningsforbundets undersøkelse om skoleledere og ytringsfrihet.
Nevnte undersøkelse viser bl.a. at åtte av ti tror rektorer ikke tør å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved egen skole. Hver tredje rektor svarer at hun selv har opplevd at lojalitetskrav har gjort at hun har vegret seg fra å delta i den offentlige debatten, og mer enn hver tiende skoleleder har opplevd reaksjoner fra ledelsen på grunn av uttalelser de har gitt.
Etter undertegnedes mening er det en selvfølge at kommunalt ansatte skal ha ytringsfrihet om forhold som berører arbeidsplassen. Arbeidsplassen er innbyggernes eiendom, og det er klart at de som kjenner til hvordan forholdene er må være en del av den offentlige debatten. Innbyggerne har krav på å vite hvordan offentlige virksomheter forvaltes og driftes.
I Oslo kommune har det - på initiativ fra Venstre - blitt innført en åpenhetsplakat for kommunens ansatte, og en veiledning om hvordan offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres. Undertegnede mener at dette er et initiativ til etterfølgelse også på nasjonalt nivå.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg viser til spørsmål nr. 111 fra representanten Dagrun Eriksen om samme tema. Svarene jeg gir vil derfor være likelydende.
Resultatene fra Utdanningsforbundets undersøkelse om skolelederes ytringsfrihet gir grunn til bekymring. Særlig er det betenkelig at resultatene viser at mange skoleledere mener at det blant skoleledere eksisterer en frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold. Jeg vil innledningsvis understreke at det er viktig at det eksisterer en åpenhetskultur i skolen slik at kritikkverdige forhold kan møte offentlighetens lys. Holdes kritikkverdige forhold skjult, kan det gå utover elevenes opplæring. Prinsippet om offentlighet, som blant annet kommer klart til utrykk i den nye offentlighetsloven, skal stå sterkt i skolen som i forvaltningen for øvrig.
Jeg forutsetter at skoleeierne aktivt bidrar til at regelverk og andre nasjonale føringer blir fulgt opp lokalt. Dersom skoleledelsen er kjent med at regelverket brytes skal vedkommende varsle skoleeier om dette. Skulle det oppstå tilfeller der skoleledelsen opplever at kritikkverdige forhold blir systematisk oversett, vil også vernet som gis varslere i arbeidsmiljøloven kunne tre inn. Jeg vil imidlertid understreke at skoleeier og skoleledelsen sammen har et ansvar for å unngå at slike situasjoner oppstår.
Samtidig som behovet for åpenhet må ivaretas er det viktig at skoleledere lojalt følger opp kommunale og nasjonale skolepolitiske føringer. Et godt lokalt arbeid med kvalitetsforbedring i skolen forutsetter god kommunikasjon mellom skoleledelse og skoleeier. Rammene for kommunikasjonen mellom skoleleder som arbeidstaker og skoleeier som arbeidsgiver må avklares lokalt, blant annet med hensyn til grunnloven § 100 om ytringsfrihet, bestemmelsene om offentlighet i forvaltningen, og ansattes rettigheter og plikter etter arbeidsmiljøloven i forbindelse med varsling. I avklaringen vil forholdet til offentlighet og media inngå. Jeg vil understreke at en åpenhetskultur og en lojal oppfølgning av konkrete føringer ikke er innbyrdes motsetninger, men må virke sammen. En åpenhetskultur i skolen er også av stor betydning for at blant annet elever og foreldre kan engasjere seg i arbeidet med å forbedre kvaliteten i opplæringen.
Skoleledere må ha et bevisst forhold til tematikken rundt åpenhet og skolepolitiske føringer. Fra august 2009 skal det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har lederutdanning. I utdanningen vil forholdet mellom lojalitet og det å skulle sette politikk ut i livet på den ene siden, og det å si fra om kritikkverdige forhold være et sentralt element.