Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:145 (2008-2009)
Innlevert: 24.10.2008
Sendt: 24.10.2008
Besvart: 31.10.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden (om nødvendig unntatt offentlighet) redegjøre for antallet samtaler og nødanrop som ikke ble besvart av operasjonssentralen, hvor mange og hvilke typer oppdrag som ikke ble tatt i pga. manglende kapasitet og hva som var antallet biler og mannskap på patrulje i Oslo politidistrikt natt til søndag 19.10.08?

Begrunnelse

Undertegnede har fra en rekke og ulike hold mottatt bekymring over Oslo-politiets tilgjengelighet og evne til å rykke ut sist helg, spesielt natt til søndag den 19.10.08. Undertegnede har blitt gjort kjent med at en rekke natteravner f.eks. oppfattet at politiet ikke var mulig å nå og var fraværende i sentrum. I tillegg synes det som om det i flere bydeler ikke fantes tilgjengelig mannskap da disse måtte redde stumpene i sentrum.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Vi har økt politiets budsjetter med om lag 2 milliarder kroner nominelt i perioden 2006 – 2009, eller 800 mill. kroner når lønns- og prisvekst er fratrukket.
Antall anrop til nødnumrene (110-brann, 113-helse/ambulanse og 112-politi) i løpet av et år utgjør i overkant av 1,7 millioner anrop på landsbasis. Politiet er den etaten som opplever størst grad av feilanrop eller misbruk, med under 10 % reelle anrop.
Ved Oslo politidistrikt mottas henvendelser på politiets nødnummer 112 i første linje av ekspedientene på Sentralbordet. De vurderer ikke innholdet i innringers anrop, men luker ut telefoner som skyldes feiltasting, dvs. telefoner hvor det ikke er fysisk innringer og lignende. De øvrige henvendelser settes umiddelbart over til Operasjonssentralen på en dedikert linje med høy prioritet.
Ved for eksempel en trafikkulykke, er det ikke bare en innringer men gjerne 15-20 personer som ønsker å melde om det samme. I disse tilfellene vil verken sentralbordet eller operasjonssentralen ha kapasitet til å håndtere alle anropene samtidig.
På generelt grunnlag kan bemerkes at Oslo politidistrikt - som de fleste andre politidistriktene - for tiden opplever at tjenestemennene i større grad verner om sin egen fritid. I den grad det i tillegg kommer sykmeldinger i helgene, vil det være vanskelig å få dekket opp tjenestelistene med frivillige mannskaper.
I utgangspunktet er den ordinære bemanningen i helgene, og da særlig natt til lørdag og søndag, beregnet slik at alle tjenestemenn er sårt tiltrengt, og dersom sykmeldinger ikke dekkes opp, vil det måtte foretas en enda strengere prioritering enn vanlig når det gjelder hvilke oppdrag som settes ut til patruljene. Det vil da være alvorlige hendelser knyttet til liv og helse som prioriteres høyest, og andre hendelser som for eksempel innbrudd og promillekjøringer må prioriteres lavere.
Politimesteren i Oslo opplyser at dette var tilfellet forrige helg. Videre bekrefter han at Nettavisens beskrivelser i all hovedsak er korrekte og at antallet ikke-besvarte henvendelser er riktig. Stram prioritering av politioppdrag og ikke besvarte henvendelser henger selvsagt sammen. I den grad politiet ikke kommer til et sted, eller kommer sent, vil enda flere ringe inn om samme hendelse slik at man får langt flere henvendelser om samme hendelse i disse situasjonene enn vanlig.
Politimesteren i Oslo opplyser videre at det både forrige helg og sist helg var en del sykmeldinger som man ikke greide å dekke ved frivillighet eller beordringer. Det er imidlertid ikke kjent for politiledelsen i Oslo at det har vært alvorlige hendelser som ikke er håndtert av de innsatsenheter som har vært tilgjengelig, selv om de enheter man har hatt på tjeneste virkelig har hatt nok å gjøre.
Selv om oppmerksomheten i stor grad rettes mot politiets ressurs- og bemanningssituasjon, viser flere oppslag de siste døgn av politiet har nødvendig kapasitet og tar hånd om alvorlige hendelser på en svært betryggende måte.