Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:157 (2008-2009)
Innlevert: 27.10.2008
Sendt: 27.10.2008
Besvart: 31.10.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvilke initiativ vil statsråden fremme for å unngå realnedgang i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, og dermed unngå flere hvileskjær?

Begrunnelse

I en pressemelding fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) 22. oktober d.å. fremgår det at institusjonene i universitets- og høgskolesektoren påføres en realnedgang i sine budsjetter dersom statsbudsjettet for 2009 vedtas i sin nåværende form. Lederen av UHR uttaler bl.a. i pressemeldingen at sektoren "har fått tilbake ett kutt, men påføres samtidig to nye".

Videre heter det:

"Det er særlig to forhold som ikke er med i budsjettet og som begge ligger klart utenfor UH-sektorens kontroll. Det ene dreier seg om den varslede økning i premiesatsen på pensjonsinnbetalinger, denne vil øke med ca 2 % fra det som satsen har ligget på de siste 3 årene. Det andre er at den reelle lønnsvekst ligger på ca 6,5%, men det sektoren har fått kompensert for i budsjettet for 2008 var på 4,4%, altså er det også her snakk om en kostnadsøkning på ca 2%. Vel er sektoren nettobudsjetterte, men dette gir ett resultat: En klar realnedgang i budsjettene for UH-sektoren, noe som medfører reduserte utdanningstilbud og redusert utdanningskvalitet. Utregninger viser at disse to faktorene vil utgjøre et beløp på ca kr 600 millioner noe som er vesentlig større enn tilbakeføringen av basiskuttet".

Undertegnede mener det er svært oppsiktsvekkende at disse forholdene ikke er ytterligere redegjort for i budsjettproposisjonen fra departementet, all den tid dette vil kunne føre til reduserte utdanningstilbud og mindre forskning ved institusjonene.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: I revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det vedtatt å styrke basisbevilgningen til universitet og høyskoler med 143,1 millioner kroner. Regjeringen foreslår å videreføre denne styrkingen i statsbudsjettet for 2009, jf St.prp. nr. 1 (2008-2009), med en helårseffekt på 298,4 millioner kroner. Dette tilsvarer reduksjonen i bevilgningen i 2007, justert for forventet lønns- og prisvekst i 2008 og 2009.

For nettobudsjetterte institusjoner beregnes en felles omregningsfaktor for bevilgningen som skal kompensere for både pris- og lønnsvekst. Den felles omregningsfaktoren beregnes og kompenseres budsjettmessig forskuddsvis ut fra forventet pris- og lønnsvekst. Omregningsfaktoren legges inn i rammene rett etter Regjeringens første budsjettkonferanse i mars. Ingen nettobudsjetterte institusjoner kompenseres etterskuddsvis i forhold til faktisk resultat av lønnsoppgjøret, verken fra lønnsoppgjøret det året budsjettet utarbeides eller for lønnsoppgjøret det gjeldende budsjettåret. Omregningsfaktoren baseres altså på prognoser om forventet pris- og lønnsvekst.

Tilsvarende dekker nettobudsjetterte institusjoner sine egne pensjonsforpliktelser innenfor de statlige 50-postbevilgningene. Det forutsettes at nettobudsjetterte institusjoner tar høyde for årlige svingninger i pensjonskostnader i sin økonomistyring. Økte pensjonskostnader fremkommer for nettobudsjetterte virksomheter gjennom økt pensjonspremie. Pensjonspremien er et uttrykk for demografiske forhold i samfunnet slik som giftemålshyppighet, forventet barnetall pr. yrkesaktiv mv. Premien påvirkes også av lønns- og G-vekst.

Ved en overgang til nettobudsjettering for universitetene og høyskolene ble vanlig praksis lagt til grunn, dvs. en endring fra etterskuddsvis kompensasjon for lønns- og prisvekst til en forskuddsvis kompensasjon for antatt lønns- og prisvekst. I tillegg må institusjonene selv dekke egne pensjonsforpliktelser. Praksisen med at nettobudsjetterte virksomheter (post 50-institusjoner) får en forskuddsvis kompensasjon for pris- og lønnsvekst ut fra gjennomsnittsbetraktninger, fører til at det i kompensasjonen ikke tas hensyn til de konkrete resultatene av lønnsoppgjøret i staten det året lønnsoppgjøret finner sted.

Redegjørelsen over viser at nettobudsjettering innebærer en risiko for institusjonene som følge av at den beregnede pris- og lønnskompensasjonen kan bli lavere enn den reelle pris- og lønnsveksten. Den generelle lønnstigningen for statsansatte var høyere enn den kompensasjonen som ble lagt inn for nettobudsjetterte institusjoner for 2006 og for 2007, mens i statsbudsjettet for 2005 var lønnskompensasjonen høyere enn faktisk lønnsvekst. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) er det lagt inn en omregningsfaktor for nettobudsjetterte institusjoner på 4,4 pst. (dette tilsvarer en antatt prisvekst på 3,1 pst og en lønnsvekst på 5 pst. fra 2008 til 2009). Lønnsoppgjøret i 2008 for statlig sektor innebar en lønnsvekst på 6,1 pst.

Dersom institusjonene i universitets- og høyskolesektoren skulle kompenseres for økte kostnader i forbindelse med lønnsvekst og pensjonsinnskudd viser foreløpige beregninger at det ville utgjort om lag 440 millioner kroner. Dette fordeler seg med 280 millioner kroner knyttet til økte pensjonsinnskudd og 160 millioner kroner til kompensasjon for lønnsvekst. Private vitenskapelige høyskoler og private høyskoler har ikke medlemskap i Statens pensjonskasse.

Kunnskapsdepartementet er også mottager av det brev som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har sendt Stortingets Finanskomité og Kirke-, utdannings- og forskningskomité der de tar opp de forhold som representanten Dørum tar opp i sitt spørsmål. Jeg har en fortløpende og god dialog med UHR og skal i dag, 31. oktober, ha et møte med UHR’s leder der vi skal gjennomgå denne saken. Jeg kan forsikre om at jeg tar spørsmålene meget alvorlig, og vil arbeide videre med problemstillingene som er avdekket.