Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:155 (2008-2009) Innlevert: 24.10.2008 Sendt: 27.10.2008 Besvart: 31.10.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Nordisk Råd har satt i gang prosjektet "Ny nordisk mat" som skal bidra til å fremheve nordisk mat og bidra til en bedre utveksling av ny og spennende mat mellom de nordiske land, samt å fremheve Norden som en interessant matregion i verden. Hvordan har statsråden tenkt til å følge opp dette prosjektet og vil Statsråden bidra til å bygge ned de handelshindringer som produsenter av denne maten møter i Norge?
Lars Peder Brekk: Representanten Kielland Asmyhr reiser spørsmål knyttet til oppfølging av Nordisk Råds prosjekt ”Ny nordisk mat” og om eventuell nedbygging av handelshindringer som produsenter av denne maten møter i Norge. Nordisk Råds prosjekt ”Ny nordisk mat” har etter 2 års drift mottatt svært positiv respons fra presse og politikere i Norden. Dette har resultert i en betydelig markedsrespons, ny interesse for nordisk matkultur, og satt fart i nye nasjonale satsinger i alle nordiske land. Responsen har vært såpass sterk at vi kan si det er blitt skapt en trend og en "oppvåkning" om de verdier som Norden representerer som matregion.Det er ikke tatt konkret stilling til et oppfølgingsprogram eller hva dette skal inneholde. Men, både Nordisk Ministerråds sekretariat og de berørte embetsmannskomiteer er positive til en forlengelse etter 2009. Tre år er kort tid for at programmet skal få varig verdi. Opplegget for et slikt program skal i første omgang diskuteres på embetsmannskomiteenes møter våren 2009 før det legges fram for videre drøfting i ministerrådsmøtet i juni 2009. De satsingsområder som diskuteres, men som altså ikke er vedtatt, er satsing på mat og reiseliv/turisme og i dette perspektivet, regional utvikling. Det diskuteres også å gå nærmere inn på de globale markedsmulighetene for Ny Nordisk Mat og næringsmiddelindustriens utfordringer når det gjelder mat til sykehus, skoler og storhusholdninger, og videre hvordan nordisk design i større grad kan bidra til å profilere nordisk mat regionalt, nasjonalt og internasjonalt.Spørsmålet om handelspolitikk og nedbygging av handelshindre dreier seg om handelsrelasjoner til EU, som Sverige, Finland og Danmark er medlem av. Norge har en betydelig og økende handel på landbruksvarer med EU. Om lag 69 prosent av vår landbruksimport kommer fra EU, og 35 prosent av denne kommer fra nordiske land. Handelen med landbruksvarer fra EU økte for øvrig med 15 prosent fra 2006 til 2007. Norges handel med EU og Norden er således i hovedtrekk betydelig og i vekst. Samtidig må vi opprettholde et fungerende importvern der dette er nødvendig for å oppfylle målsetningene i vår nasjonale landbrukspolitikk. Også for sensitive landbruksvarer åpner vi likefullt for en betydelig import gjennom importkvoter. Landbrukspolitikken er som kjent utenfor EØS-avtalen. Av landbruksvarene er det bare handel med bearbeidede varer som reguleres av EØS-avtalen gjennom avtalens protokoll 3. For disse varene er EU gitt preferanser gjennom lavere tollsatser, og avtalen er for øvrig basert på at det er prisforskjellene for selve jordbruksråvarene som skal utjevnes. I henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen ble det videre 1. juli 2003 iverksatt en avtale mellom Norge og EU som åpnet for en økning av handelen med enkelte andre landbruksprodukter. EU har blant annet tollfrie kvoter for import til Norge av ost og høyforedlede kjøttprodukter som i betydelig grad utnyttes til import av ”matspesialiteter” fra EU-land. Norge har videre eksportmuligheter til EU på viktige områder.Norge og EU har årlige møter der en gjennomgår forvaltningen av respektive handelsregimer. Så langt er erfaringen at importvernet forvaltes på en slik måte at det legger til rette for utnytting av importkvoter og tollnedsettelser. Jeg vil på landbruksområdet basere politikken på hva som defineres som våre nasjonale interesser slik de er nedfelt av Stortinget. Reguleringen i handelsregimet på landbruksvarer vil fortsatt foregå innenfor rammeverket av våre internasjonale og bilaterale forpliktelser, og en åpen, konstruktiv dialog med våre handelspartnere. Dette gir også et godt grunnlag for utvikling av prosjektet ”Ny nordisk mat”.