Svar
Knut Storberget: Denne regjeringen arbeider for at politiet får ressurser og rammevilkår til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Vi har ikke bare videreført den økning som Bondevik II-regjeringen la opp til før valget i 2005, men vi har i tillegg økt politiets budsjetter med om lag 2 milliarder kroner nominelt i perioden 2006-2009, eller 800 mill. kroner når lønns- og prisvekst er fratrukket.
Siden Regjeringen tiltrådte er budsjettet til Oslo politidistrikt blitt styrket med 135 mill. kroner (fra saldert budsjett 2006 til saldert budsjett 2008). Videre er det gitt tilleggsbevilgninger i perioden på ca. 85 mill. kroner. Det er for 2009 i tillegg foreslått en styrking med 38,2 mill. kroner utover pris- og lønnsveksten. Beløpet skal i hovedsak dekke ansettelse av nyutdannede politihøgskolestudenter, sivile stillinger som vil frigjøre politistillinger, styrket etterforsking av økonomisk kriminalitet og utlendingsforvaltning.
Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangelen på politiutdannet personell. Under Bondevik II-regjeringen var opptaket av studenter over de fire årene fra 2002 til 2005 til sammen 1128 studenter. Erfaring har vist at dette ikke er tilstrekkelig. Antallet ferdigutdannede polititjenestemenn i dag er med andre ord for lavt til å dekke behovet. Regjeringen økte derfor opptaket ved Politihøgskolen i 2007 og 2008 til 432 studenter pr år. Allerede etter tre år med denne regjeringen er opptaket høyere, til sammen 1224 studenter, enn det Bondevik II-regjeringen hadde i løpet av fire år. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke opptaket til Politihøgskolen til rekordhøye 552 studenter. For perioden 2006-2009 vil det samlede opptaket ved Politihøgskolen bli 1776 studenter. Politihøgskolens budsjett foreslås styrket med 30 mill. kroner.
I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider regjeringen med å organisere politiet på en måte som gir bedre ressursutnyttelse. Utdannede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjeneste, og de oppgaver som kan utføres av sivile bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, blant annet rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009 foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å ansette sivile slik at politiutdannet personell kan frigjøres for politioperativt arbeid.
Det er på kort sikt begrenset hvor mange nyutdannede som kan rekrutteres fra Politihøgskolen. Det er i tillegg til å utdanne flere polititjenestemenn viktig å få erfarne tjenestemenn til å stå lengre i arbeid. Det er nå 149 tjenestemenn som fortsatt er i tjeneste som følge av seniorpolitiske tiltak i politidistriktene. Politidirektoratet har satt i gang et arbeid med å oppdatere direktoratets veileder i seniorpolitikk, og seniorpolitikk er i 2009 et satsingsområde i politi- og lensmannsetaten.
Det er et mål for Regjeringen særlig å øke oppklaringen av det store volumet av vinningskriminalitet. Hovedmålet med regjeringens DNA-reform er en mer effektiv etterforsking og økt oppklaring, både i forhold til den kriminalitet som rammer folk flest og mer alvorlig kriminalitet. Fra 1. september 2008 er politiet gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskingen. Regjeringens satsing på DNA videreføres i 2009, hvor det bevilges totalt 103,4 mill kr til blant annet sentral finansiering av DNA-prøver.
Landsbasis
I tabellen er oppklaringsprosenten for forbrytelser på landsbasis for 2003-2007 oppgitt:
2003 2004 2005 2006 2007
36,2 36,0 36,2 36,6 36,5
Som tabellen over viser er oppklaringsprosenten for forbrytelser på landsbasis først og fremst preget av stabilitet, men med en svak positiv utvikling mot slutten av perioden.
I tabellen er oppklaringsprosent på landsbasis for forbrytelser kvartalsvis 2007-2008 oppgitt:
Oppklaringsprosent på landsbasis, forbrytelser i alt, kvartalsvis 2007-2008
31.mar30.jun30.sep31.des
200739,338,136,136,5
200839,838,736,4
Oppklaringsprosenten er erfaringsmessig bedre første halvår enn andre halvår. På grunn av de sesongmessige variasjonene er det mest hensiktsmessig å sammenligne samme kvartal. Som tabellen viser er oppklaringsprosenten for forbrytelser gjennomgående noe bedre i 2008 enn i 2007. Oppklaringsprosenten varierer betydelig mellom de ulike kriminalitetstyper.
Oppklaringsprosenten synker for de fleste kriminalitetstyper, og har gjort det en stund. Årsaken til at dette ikke fører til at oppklaringsprosenten for forbrytelser totalt synker, er at andelen vinningskriminalitet synker. Siden vinningskriminalitet utgjør det desidert største gruppen, og har dårligst oppklaringsprosent, påvirkes den totale prosenten positivt når prosentandelen vinningskriminalitet synker.
Oslo politidistrikt
Oppklaring
Oppklaringsprosenten for forbrytelser ved Oslo politidistrikt i 2006, 2007 og 1. halvår 2008 totalt og for de enkelte kriminalitetstyper:
Jus 316 2006 2007 1. halvår 2008
Økonomi
60,9 %
(769)
57,1 %
(715)
56,3 %
(388)
Vinning
9,1 %
(4041)
9,2 %
(4284)
8,0 %
(1714)
Vold
52,2 %
(2122)
49,0 %
(2184)
49,1 %
(1154)
Sedelighet
38,4 %
(126)
49,9 %
(241)
37,1 %
(86)
Narkotika
86,6 %
(4808)
83,7 %
(4510)
84,1 %
(2164)
Skadeverk
13,1 %
(602)
10,6 %
(518)
10,3 %
(285)
Annen
64,8 %
(1032)
60,7 %
(1024)
64,3 %
(550)
Totalt
21,9 %
(13542)
20,8 %
(13476)
20,6 %
(6343)
*Parentesen inneholder antall oppklarte saker.
Oppklaringsprosenten for forbrytelser totalt var i 2007 på 20,8 %, mens den i 2006 lå på 21,9 %. Første halvår 2008 gikk oppklaringsprosenten ned til 20,6 %, mens den i tilsvarende periode i 2007 var på 22,7 %.
Oslo som storby preges av en annen type vinningskriminalitet enn landet for øvrig, med en meget høy andel tyverier fra person (lommetyverier) uten spor eller andre opplysninger om gjerningspersonen. Denne sakstypen økte betydelig i løpet av 2007 og viser ingen synkende tendens. Det kan nevnes at vinningskriminalitet utgjorde 59 % av anmeldelsene i Oslo politidistrikt i 2007.
Anmeldelser
Oslo politidistrikt har undersøkt ved samtlige fem politistasjoner, og stasjonene melder at de ikke har lange køer på vakta på grunn av manglende bemanning. På noen stasjoner kan det være noe ventetid, spesielt mandag morgen, i og med at vaktene har vært stengt i helgen. Stasjonene får veldig få klager på at det er venting. I enkelte tilfeller kan anmelder bli bedt om å komme igjen senere.
Sentrum politistasjon, som har distriktets døgnåpne publikumsekspedisjon, har til tider noe kø. Dersom det oppstår kø blir det ofte utlevert anmeldelsesskjemaer til publikum som de selv fyller ut. Det gjelder mindre vinningsforhold og skadeverk. Oppmøtet på Sentrum politistasjon varierer fra dag til dag, men med hovedtyngden på søndag/ mandag. Det kommer ofte berusede personer om natten som vil anmelde ulike forhold. Disse blir bedt om å komme tilbake når de er edru. Også Sentrum politistasjon må be publikum komme tilbake, og deres erfaring er at folk kommer igjen.
Politimesteren i Oslo kan ikke se at det blir levert færre anmeldelser av bemanningsmessige årsaker.
For øvrig kan det opplyses om at det allerede i dag ligger skjema for forenklet anmeldelse, sammen med en kort veiledning, på politiets hjemmeside www.politiet.no. Videre kan nevnes at første versjon av politiets nye Internett med fokus på brukerretting vil bli lansert i løpet av årsskiftet 2008/2009, og med blant annet mulighet til å innlevere enkelte typer anmeldelser.