Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:168 (2008-2009)
Innlevert: 27.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 04.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mange frittstående kommunale pensjonskasser opplever at bufferkapitalen blir borte som konsekvens av den internasjonale finanskrise og nedgang på børsene.
Hvilke avhjelpende tiltak vil finansministeren vurdere for å sikre de kommunale pensjonskassene?

Begrunnelse

Det er ikke bare finansnæringen og norske banker som nå rammes hardt og utilsiktet av den internasjonale finanskrisen. De frittstående kommunale pensjonskassene sliter også på grunn av finansuro og det kraftige fallet i aksjekursene. For mange er bufferkapitalen redusert med over 100 mill. kroner og konsekvensene er at eierne - i de fleste tilfeller kommunene - må avsette ny kapital for å sikre kravene til bufferkapital. Fra mange steder i landet varsles det nå om store problemer i de kommunale pensjonskassene. I Trondheim må kommunene avsette 300 mill. kroner, i Kristiansand 20 mill. kroner og i Arendal 60 mill. kroner for å nevne noen eksempler som har dukket opp de siste dagene. Det er ikke vanskelig å se for seg hvilke utfordringer dette stiller en kommuneøkonomi som allerede presses av høy lønns- og kostnadsvekst og utsikter til lavere skatteinngang enn budsjettert, og hvilke prioriterte oppgaver dette kan komme til å gå ut over.
Problemet er ikke pensjonskassenes likviditet, men kravene til bl.a. grunnkapital som Kredittilsynet på bakgrunn av gjeldende lovverk krever at pensjonskassene skal ha.
Alternativet til påførsel av kapital fra kommunene vil for mange måtte være kortsiktige ukloke tilpasninger for å unngå brudd på buffer- og kapitaldekningsregler. Tilpasninger som igjen vil kunne ha konsekvenser for kommunenes pensjonskostnader og kommuneøkonomien på kort og lang sikt.
For kommunale kasser er det begrenset hva som kan hentes inn av frisk kapital.
I Danmark har regjeringen, for å bøte på tilsvarende problem, innført en ordning der staten ikke bare gir innskytergaranti, men også garanterer for den verdipapirgjeld som bankene har utestående.
Med en tilsvarende garanti i Norge vil vektingen av balansen hos pensjonskassene (og andre finansaktører) bli redusert betydelig (fra 20 til 0 vekter), noe som igjen vil medføre betydelig styrket kjernekapital, kapitalvekting og buffer.
Et annet avhjelpende tiltak vil kunne være en rask avklaring av konsekvenser og forståelse av omdefineringen av 4%-regelen av administrasjonsreserven.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Et helt grunnleggende prinsipp i forsikringsregelverket er at forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige til å dekke forsikringsforpliktelsene selskapet eller pensjonskassen har.

De forsikringstekniske avsetningene tallfester omfanget av forsikringsgjelden ved beregning av nåverdien av selskapenes forsikringsforpliktelser til enhver tid. Sentrale soliditetshensyn i livsforsikring tilsier at beregningen av avsetningskravene skal baseres på realistiske forutsetninger når det gjelder avkastningsnivå og biometrisk risiko.

I tillegg til kravet til forsikringstekniske avsetninger skal pensjonskassene til enhver tid ha en kapitaldekning som tilsvarer minst 8 prosent av beregningsgrunnlaget. Kapitaldekningen beregnes ut fra risikoen på aktivasiden av balansen.

Det er viktig at pensjonskassene har en bufferkapital som er tilstrekkelig til å håndtere den risikoen foretakene er eksponert for gjennom sine investeringer. Nærmere regler om styring og kontroll med risikoen ved kapitalforvaltrningen er gitt i kapitalforvaltningsforskriften.

Stortingsrepresentant Skei Grande skriver i begrunnelsen til spørsmålet at ”Problemet er ikke pensjonskassenes likviditet, men kravene til bl.a. grunnkapital som Kredittilsynet på bakgrunn av gjeldende regelverk krever at pensjonskassene skal ha.” Endringer i regelverket, med det formål at kapitaldekningen i selskapene skal framstå som bedre enn den i realiteten er, er etter min mening ikke er en hensiktsmessig måte å håndtere en situasjon hvor en pensjonskasse ikke oppfyller kapitaldekningsreglene.

Dersom pensjonskassene har problemer med å oppfylle de lovpålagte soliditetskrav og kapitalkrav, er det viktig at pensjonskassene tar kontakt med Kredittilsynet og utarbeider en plan for hvordan de lovpålagte kapitaldekningskrav kan oppfylles.

Stortingsrepresentant Skei Grande skriver ”et annet avhjelpende tiltak vil kunne være en rask avklaring av konsekvenser og forståelse av omdefineringen av 4 % regelen av administrasjonsreserven”. Kredittilsynet har etter det jeg er kjent med til vurdering en problemstilling om hvordan administrasjonsreserver som er avsatt under det tidligere regelverket (hvor regelen var at administrasjonsreserven måtte utgjøre minst 4 prosent av nettopremiereserve) skal kunne disponeres. Jeg avventer Kredittilsynets vurdering av dette.