Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:173 (2008-2009)
Innlevert: 28.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 05.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Den norske kronen har sett en betydelig og historisk svekkelse blant annet mot euro og USD den siste tiden. I øyeblikket er kronekursen svært ustabil, og uforutsigbar. Dette kan skape problemer både for bedrifter og privatpersoner og kan medføre høyere inflasjon i tiden fremover.
Er finansministeren bekymret for denne utviklingen på valutamarkedet, og mener finansministeren at Norges Bank har virkemidler og muligheter til å normalisere denne situasjonen fremover?

Begrunnelse

Norske virksomheter som importerer varer opplever svære prisøkninger på sine varer som følge av deprisieringen av norske kroner. Denne prisøkningen vil ventelig ha en dramatisk effekt på konsumprisindeksen fremover. Høyere prisvekst har historisk hatt en negativ effekt på renten i Norge, hvor renten har vært økt i takt med prisstigningen.
I øyeblikket har økonomien, finansbransjen og folks privatøkonomi et behov for lav rente og stabile valutapriser i tiden fremover. Dersom vi får økt inflasjon i tiden fremover kan dette begrense Norges Bank sine muligheter til å senke styringsrenten til et mer fornuftig nivå. På bakgrunn av dette er det viktig at Norges Bank ikke foretar markedsoperasjoner som direkte svekker den norske kronen men i stedet foretar grep som kan normalisere denne situasjonen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Forskriften for pengepolitikken ble fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001. I henhold til forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

I perioder med stor usikkerhet og store bevegelser i valutamarkedene er det gjerne slik at investorer foretrekker å plassere sine midler i store og likvide valutaer framfor små og mindre likvide valutamarkeder. Også under finansuroen den senere tiden har denne tendensen preget valutamarkedene. Investorer har dermed trukket sine plasseringer ut av bl.a. norske kroner for å plassere dem i for eksempel amerikanske dollar, euro eller japanske yen. Små valutaer til land som eksporterer olje og andre råvarer har i tillegg svekket seg mer enn andre valutaer den siste tiden, trolig bl.a. som følge av at prisene på en rekke råvarer har falt. Foruten Norge, gjelder det bl.a. valutaene til New Zealand, Australia og til dels Canada.

Det er Norges Bank som er ansvarlig for utøvelsen av pengepolitikken. I Pengepolitisk rapport 3/08, som ble lagt fram 29. oktober, legger Norges Bank til grunn at en vesentlig del av kronesvekkelsen er midlertidig og har sammenheng med uroen i finansmarkedene. Norges Bank forventer at kronekursen etter hvert styrker seg når forholdene i finansmarkedene bedrer seg. Norges Bank anslår i Pengepolitisk rapport 3/08 at prisveksten gradvis vil avta fra 3¾ pst. i 2008 til 2½ pst. i 2011.

Norges Bank kjøper valuta til Statens pensjonsfond – Utland gjennom året. De daglige valutakjøpene blir fastsatt for én måned om gangen på bakgrunn av anslått avsetning i fondet gjennom året. Valutakjøpene kunngjøres vanligvis siste virkedag måneden før. Norges Bank annonserte 22. oktober at de daglige valutakjøpene i oktober ble redusert fra 1 400 til 620 mill. kroner med virkning fra 23. oktober. Ifølge Norges Bank ble endringen foretatt ”på bakgrunn av at den månedlige avsetningen til Statens pensjonsfond – Utland er redusert fra oktober til november”. I november vil Norges Bank kjøpe valuta tilsvarende 300 mill. kroner daglig til Statens pensjonsfond – Utland.