Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:183 (2008-2009)
Innlevert: 29.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 06.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Produsentansvarsdirektivet har gitt bilimportørene ansvaret for ivaretakelsen av vrakgjenvinningen. Myndighetene har tillatt at finansieringen av dette systemet utelukkende baserer seg på biloppsamlernes inntekt fra skrapmetall og gjenvunne deler. Det viser seg nå at denne finansieringsformen ikke er tilfredsstillende, slik representanten har advart mot tidligere.
Vil statsråden snarest sørge for å gjøre de forskriftsendringer som er nødvendige for å sikre at retursystem får stabilitet og forutsigbarhet i finansieringen?

Begrunnelse

I 2003 ble produsentansvaret for bilvrak innført i Norge. Allerede da begynte arbeidet med å forsøke å etablere et samarbeid mellom produsentene og de eksisterende biloppsamlerne i Norge. Produsentene var ikke forberedt på det tidspunktet å fysisk overta ansvaret, så det ble tilbakeført til myndighetene i en overgangsfase i 2003. Fra 2003 til 1.1.07 drev myndighetene ordningen som før for at produsentene skulle ha mulighet til å områ seg før den fysiske overtakelsen. Fram til 31.12.06 fikk oppsamlerne betalt av myndighetene for å miljøhåndtere alle vrakene. Betalingen var progressiv ift kravene som ble stilt. I dag er biloppsamlerne prisgitt råvareprisene for å dekke opp kostnadene vi har med miljøhåndteringen av vrakene. Til tross for advarsler fra energi- og miljøkomiteen og undertegnede har Regjeringen valgt å basere et finansieringen av retursystem utelukkende på prisen på en råvare, stål. Dagens situasjon illustrerer at dette ikke fungerer på lang sikt. Prisen på stålet fra bilene har variert bare på 6 mnd, fra 2750,- /tonn til dagens nivå på 600,-/tonn.
Omregnet til bil utgjør dette fra ca 2500,- pr bil til ca 500,- pr bil. Produsentansvarsdirektivet sier klart og tydelig at det er produsentene som har ansvaret for returordningen. I dagens situasjon så står mange biloppsamlere i fare for å gå konkurs. Dette vil kunne medføre at forbrukerne vil få store problemer med å få levert bilene sine til vraking i sitt nærdistrikt, som igjen vil medføre at innsamlingsgraden av bilvrak i Norge vil gå drastisk ned.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Med virkning fra 1. januar 2007 ble det innført et produsentansvar for utvalgte grupper kjøretøyer, herunder alle personbiler. Etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) plikter alle produsenter og importører av de omfattede kjøretøygruppene å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer. Plikten skal oppfylles gjennom å tilhøre et retursystem, og dette skal godkjennes av Statens forurensningstilsyn (SFT). Et av vilkårene for godkjenning er at retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet. Produsentene/importørene plikter å oppnå 85 % gjenvinning av solgte kjøretøyer under ordningen innen 1. januar 2006, og 95 % gjenvinning innen 1. januar 2015.
For å oppnå kravene til geografisk tilgjengelighet og gjenvinning, knytter produsentene/importørene til seg biloppsamlere som kan motta kjøretøyene til vraking. Staten befatter seg ikke med på hvilke vilkår disse avtalene inngås. Miljøvernmyndighetene begrenser seg til å føre tilsyn med at kravene til gjenvinning og tilgjengelighet overholdes. Dersom økonomiske forhold skulle medføre at biloppsamlere slutter å motta biler i retursystemet og dette leder til redusert gjenvinningsrad og geografisk tilgjengelighet, vil myndighetene reagere overfor retursystemet.
Samtidig med at produsentansvaret ble innført, ble ordningen med tilskudd til biloppsamlere avsluttet. Dersom det ikke skulle være økonomisk forsvarlig for biloppsamlere å fortsette å motta biler til vraking, må dette være gjenstand for forhandlinger mellom biloppsamleren og avtalemotparten, altså retursystemet.