Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:182 (2008-2009)
Innlevert: 28.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 06.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Har barn av flyktninger som får opphold på humanitært grunnlag automatisk rett til familiegjenforening, vil Regjeringens innstramminger i flyktningpolitikken påvirke dette, og hvordan vil det eventuelt komme til å bli i de nye utlendingslovsforskriftene?

Begrunnelse

I et debattmøte uttalte statssekretæren seg slik at det kunne forstås at gjeldende praksis er slik at alle barn av de som får asyl eller opphold på humanitært grunnlag vil få familiegjenforening med herboende. Det virket i hvert fall som om det var en ønskelig praksis. En hovedoppgave gjengitt i Juss-Buss stensilserie 112 gir imidlertid et annet bilde.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Ved søknad om familiegjenforening for barn til utlending som har asyl, er det ikke et krav om sikret underhold. Dersom herboende forelder (referansepersonen) har opphold på humanitært grunnlag, stilles det imidlertid etter gjeldende rett vilkår om at underholdet må være sikret for at barn kan få familiegjenforening. Det kan dispenseres fra underholdskravet dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. Det foretas da en konkret vurdering, der det særlig legges vekt på barnets omsorgssituasjon i hjemlandet, eventuell omsorgssituasjon i Norge, barnets beste, mulighet for gjenforening i hjemlandet, helseopplysninger, herboendes muligheter til å skaffe inntektsgivende arbeid og barnas alder.

I saker hvor barnet er under 15 år og ikke har foreldre i hjemlandet blir det som regel dispensert fra underholdskravet. Dersom barnet er over 15 år eller bor i hjemlandet sammen med den andre forelderen, skal det imidlertid mye til før det dispenseres, og i de fleste tilfellene dispenseres det ikke. I slike saker må normalt flere av de ovennevnte momentene tale med styrke for dispensasjon dersom det skal gjøres unntak fra underholdskravet.

Regjeringen har foreslått å skjerpe underholdskravet, jf. høringsbrev av 17. oktober 2008. Innskjerpingen vil få virkning for referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag. Det legges imidlertid ikke opp til noen endring av dispensasjonspraksis når søkeren er barn. Dersom barnet er yngre enn 15 år og uten foreldre i hjemlandet, vil det altså som oftest bli dispensert fra underholdskravet, også etter innskjerpingen.

Som følge av at flyktningbegrepet i den nye utlendingsloven utvides, vil personer som i dag får opphold på humanitært grunnlag på grunn av beskyttelsesbehov, få unntak fra underholdskravet som følge av at de vil få flyktningstatus istedenfor. For denne gruppen vil altså den nye loven og forskriften innebære en oppmyking i forhold til underholdskravet. Som det fremgår av høringsbrev av 17. oktober 2008 er det foreslått at unntaket for underholdskravet for personer som har opphold av beskyttelsesgrunner iverksettes i gjeldende regelverk. Forslaget innebærer således en oppmyking for denne gruppen.

Ett av regjeringens 13 tiltak for å begrense asylankomstene av personer uten beskyttelsesbehov, er forslaget om å innføre vilkår om at referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag, må ha vært i arbeid eller utdanning i fire år i Norge før familieinnvandring kan innvilges. Dette tiltaket vil også omfatte tilfeller hvor søkeren er referansepersonens barn, men på samme måte som når det gjelder underholdskravet, er det nødvendig med unntak. Dette vil bli nærmere drøftet i forbindelse med at det skal fremmes en egen odelstingsproposisjon for Stortinget og i forbindelse med eget høringsbrev om forskriftsendringer. Siden både den aktuelle proposisjonen og høringsbrevet fortsatt er under utarbeidelse, er det foreløpig for tidlig å presentere innholdet i de forslagene som vil bli fremsatt når det gjelder unntaksordninger.