Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:192 (2008-2009)
Innlevert: 30.10.2008
Sendt: 30.11.2008
Besvart: 06.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En mann (63) reiste ut fra Norge i 1985/86, etter å ha tjent opp rettigheter i folketrygden i over 20 år. I 1996 fikk vedkommende hjerteinfarkt. Han kom tilbake til Norge i 2001. Vedkommende har arbeidet i tiden etter 2001, men pga. helsa måtte han gi opp før jul 2007. Han søkte på nytt uføretrygd i år, men fikk avslag med henvisning til tidligere behandling.
Hvilke kriterier må være oppfylt før uføretidspunktet kan vurderes på nytt, og vil statsråden foreta en gjennomgang av regelverket på dette området?

Begrunnelse

En mann (63) reiste ut fra Norge i 1985/86, etter å ha jobbet og tjent opp rettigheter i folketrygden i over 2 0 år. I tiden etter 1986 har han jobbet i utlandet, blant annet i Spania og Tyskland. I 1996 fikk vedkommende hjerteinfarkt. Dette medførte at hans helsemessige situasjon ble redusert, som igjen førte til redusert arbeidsevne.
Han flyttet tilbake til Norge i 2001. Ved hjemkomst søkte han om uføretrygd, selv om det ikke var tvil om at hans helsesituasjon var av en slik karakter at han var berettiget til uføretrygd, fikk han avslag på grunn av at han ikke oppfylte kravet om tre års botid før trygderettighetene igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Dette var et riktig avslag basert på gjeldende regelverk.
Da vedkommende eier et gårdsbruk startet han opp vedproduksjon for å forsøke å livnære seg. Han har vært nødt til å leie inn arbeidskraft, men har forsøkt å hjelpe til så godt han kan. Dette har gjort at hans helsesituasjon har blitt enda verre, og han måtte legge ned arbeidet før jul 2007. Pga. forverret helsesituasjon søkte vedkommende på nytt uføretrygd i 2008, men fikk nok en gang avslag, begrunnet ut fra at uføretidspunktet ble satt til 2001, altså på det tidspunkt han søkte uføretrygd for første gang.
Situasjonen er nå at vedkommende har vært medlem av folketrygden i 6 år etter sitt utenlandsopphold. Men dette har da ikke kvalifisert for at han kan få vurdert situasjon på nytt, selv om vedkommendes helsetilstand har blitt forverret. Det vises i den forbindelse til folketrygdloven § 12-10 hvor det står: "Dersom uføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen blir ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten".
Undertegnede er inneforstått med at regjeringen har lagt fram endringer i lov om folketrygd hvor man foreslår å etablere regler om unntak fra kravet om 3 års medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet eller dødsfallet. Unntaket skal begrenses til tilfeller med lang tidligere botid/poengopptjening her. Undertegnede er videre kjent med den kommende behandlingen av Ot. prp. nr. 8 (2008-2009) Om lov om endringer i
folketrygden.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Uføretidspunktet er i folketrygdloven § 12-10 definert som det tidspunktet da arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Dette har sammenheng med at det er et vilkår for rett til uførepensjon at arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom.

Uføretidspunktet har betydning ved at det er fra dette tidspunktet man kan ha rett til ytelse. Videre har uføretidspunktet betydning ved at loven for rett til uførepensjon som hovedregel oppstiller krav om at vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet. Valg av uføretidspunkt har også konsekvenser for om man kan anses som ung ufør. Uføretidspunktet har også betydning som skjæringstidspunkt for beregningen av pensjonen.

En endring i et fastsatt uføretidspunkt kan skje på to grunnlag. For det første vil det kunne være aktuelt dersom man etter en ny vurdering bedømmer saken annerledes, eksempelvis der det framkommer nye opplysninger om vedkommendes helsehistorie som tilsier at et annet tidspunkt bør legges til grunn enn det som opprinnelig ble gjort. Ofte vil uføretidspunktet falle sammen med sykmeldingstidspunktet, men dersom det ikke har vært noen markert endring i helsetilstanden som forklarer akkurat når arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, vil man måtte bruke skjønn. For det andre vil det kunne være aktuelt hvor det er snakk om å utvide uføregraden fordi arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt. Det siste tilfellet reguleres av folketrygdloven § 12-10 annet ledd. Bakgrunnen for denne regelen er at det skal fastsettes ett uføretidspunkt som grunnlag for beregningen av ytelsen. Den som har fått en gradert uførepensjon og så senere blir ufør også i forhold til restarbeidsevnen vil i prinsippet få et nyere uføretidspunkt for restarbeidsevnen. Av administrative årsaker settes ett felles uføretidspunkt, og man får da det uføretidspunktet som gir best uttelling.

Av begrunnelsen for spørsmålet framgår det at det dreier seg om en person som søkte uførepensjon på nytt etter å ha fått avslag fordi vedkommende ikke fylte kravene til tre års trygdetid før uføretidspunktet. Det framgår at helsesituasjonen alt ved første søknad var av en slik karakter at han fylte de medisinske kravene for uførepensjon. Dersom vedkommende allerede var 100 prosent ufør, vil det uansett, selv om helsetilstanden er forverret, ikke være grunnlag for å sette noe nytt uføretidspunkt etter folketrygdloven

§ 12-10 annet ledd. For øvrig vurderes ikke vilkåret om forutgående medlemskap på nytt selv om det fastsettes et nytt uføretidspunkt ved forhøyelse av uføregraden.

Det at vedkommende søkte uførpensjon på et tidspunkt han ikke fylte kravet til trygdetid, og derfor fikk avslag, er ikke i seg selv til hinder for at han senere kan få rett til uførepensjon. Fastsetting av uføretidspunkt gjøres etter en konkret vurdering. Dersom vedkommende var helt ufør på tidspunktet for den første søknaden og fortsetter å være det, vil vedkommende aldri få rett til uførpensjon. Dersom vedkommende etter hvert forsøker seg i arbeid og senere på ny søker uførepensjon, vil man ved fastsetting av uføretidspunkt måtte vurdere om vedkommende reelt var arbeidsfør etter at han først fikk avslag. Dette beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Departementet vil neste år legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til ny uførepensjonsordning og vil i den forbindelse også vurdere spørsmål som gjelder uføretidspunkt.

Slik jeg forstår, er det først og fremst kravet om tre års trygdetid før uføretidspunktet som er det underliggende problemet i den konkrete saken som er nevnt i spørsmålet. Som representanten påpeker, har departementet i Ot.prp. nr. 8 (2008-2009) foreslått endringer i folketrygdloven slik at det ved tidligere lang botid/opptjening skal kunne gjøres unntak fra kravet om tre års medlemskap før uføretidspunktet.