Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:193 (2008-2009)
Innlevert: 30.10.2008
Sendt: 31.10.2008
Besvart: 06.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Hva har Norge gjort konkret for å sette fokus på spørsmålet om illegitim gjeld i forberedelsene til FN-konferansen om Financing for Development, og hva vil Norge gjøre for å følge opp arbeidet med illegitim gjeld i internasjonale fora i tiden framover?

Begrunnelse

Norge har lenge blitt sett på som et foregangsland internasjonalt i forhold til arbeidet med illegitim gjeld. I 1998 lanserte Bondeviks sentrumsregjering en omfattende plan for sletting av gjeld som fattige u-land har i Norge. Det ble lagt opp til at norske fordringer på flere milliarder kroner kunne slettes uten at dette ble belastet bistandsbudsjettet. Dette er fulgt opp av den sittende regjering, som i 2006 bestemte at den gjenværende del av gjelden som stammer fra den såkalte skipseksportkampanjen skulle slettes.
Norge leder for tiden Finasiering for Utviklingsprosessen (FfD) i FN. FfD-prosessen gir en unik mulighet til å fremme begrepet illegitim gjeld. Både i denne sammenhengen og i andre internasjonale fora er det muligheter for å reise spørsmålet om illegitim gjeld for å få større forståelse for problemet og få bredere gjennomslag i arbeidet for gjeldslette spesielt overfor de minst utviklede landene. Den internasjonale finanskrisen har ytterligere aktualisert betydningen av at man opprettholder trykket for å få til en mer omfattende gjeldslette for utviklingsland.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen har siden tiltredelsen lagt stor vekt på gjeldsspørsmål, og, som representanten Hareide selv peker på i spørsmålets begrunnelse, oppnådd viktige resultater på feltet.

I prosessen med å utforme sluttdokument for Doha-konferansen om finansiering for utvikling, har Norge bidratt med konkrete innspill med sikte på at man der understreker viktigheten av åpenhet om lånebeløp, og at både långiver og låntaker har et ansvar. Videre er vi positive til opprettelsen av en internasjonal arbeidsgruppe på illegitim gjeld i regi av FN.

”Illegitim gjeld” er et omstridt begrep internasjonalt. Det å komme fram til omforente kriterier, står derfor sentralt. Norge har finansiert to studier og to konferanser om illegitim gjeld. Nå sist det internasjonale symposium om illegitim gjeld som nylig ble avholdt i Oslo. Norge vil fortsette arbeidet med illegitim gjeld i FN, Verdensbanken og Paris-klubben.

Parallelt med arbeidet med å utvikle det internasjonale rammeverket for håndtering av spørsmålet om legitimitet, er det viktig å fortsette arbeidet med ordinær gjeldssletting. Gjennom dette sletter vi også illegitim gjeld.

I det foreliggende utkastet til slutterklæring for Doha er det ingen henvisning til illegitim gjeld. Norge har derfor på nytt spilt inn dette til siste runde av forhandlingene av sluttdokumentet og vil arbeide for at dette vinner aksept i de videre forhandlingene.

For øvrig viser jeg til mitt svar på representanten Morten Høglunds skriftlige spørsmål nr. 175.