Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:204 (2008-2009)
Innlevert: 03.11.2008
Sendt: 05.11.2008
Besvart: 12.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Synes statsråden det er rimelig at de som er innvilget dagpenger forut for en ny regulering av folketrygdens grunnbeløp ikke får nyte godt av den vedtatte økningen, og hvis ikke, vil statsråden se på gjeldende praksis?

Begrunnelse

Folketrygdens grunnbeløp hadde en økning med virkning fra 1. mai 2008. Jeg har mottatt henvendelser fra mottakere av dagpenger som undres over hvorfor ikke dagpengesatsene for de som har fått innvilget dagpenger fra før denne dato blir regulert i takt med økningen av grunnbeløpet. De som har fått innvilget dagpenger mener at selv om bergningsgrunnlaget for deres dagpenger ble gjort før tidspunktet for ny regulering av grunnbeløpet, skal ikke det være til hinder for at også deres dagpengegrunnlag skal reguleres i takt med økningen av grunnbeløpet. Dette begrunnes med at økningen av grunnbeløpet etter deres mening foretas på grunn av økte levekostnader til livsopphold. Mottakere av dagpenger blir etter deres mening rammet av de samme kostnadene til livsopphold, uavhengig av tidspunkt for tilståelse av dagpenger.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Dagpenger under arbeidsløshet blir beregnet på grunnlag av tidligere inntekt, og ikke i forhold det til enhver tid gjeldende grunnbeløp i folketrygden. Grunnbeløpet (G) har for det første betydning ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt for å få rett til dagpenger er oppfylt, dvs. ved vurderingen av ett av flere inngangsvilkår. Kravet er at arbeidsinntekten minst må ha vært 1,5G sist avsluttede kalenderår eller 3G siste tre avsluttede kalenderår. Videre har G betydning for hvor mye dagpengene maksimalt kan beregnes ut ifra. Det maksimale dagpengegrunnlaget er 6G. Beregningen gjøres på grunnlag av G på vedtakstidspunktet, og tidligere års inntekt blir oppjustert i forhold til gjeldende G.
Trygdeoppgjøret er primært rettet inn på å regulere pensjoner, altså varige trygdeytelser. I tillegg blir en del midlertidige folketrygdytelser regulert løpende, så som rehabiliterings- og attføringspenger. Dette er ytelser som hver enkelt mottaker gjennomsnittlig tilstås i lengre tidsperioder enn hva som er tilfellet for dagpengeordningen under arbeidsløshet. G reguleringen i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør får ikke betydning for de som allerede har fått innvilget dagpenger.
En person som eksempelvis fikk innvilget dagpenger før 1. mai 2008 får ikke regulert dagpengesatsen etter 1. mai samme år. Begrunnelsen for dette er at dagpengene er en korttidsytelse som maksimalt kan gis i ett eller to år. Den begrensede varigheten på ytelsen illustreres ved at en gjennomsnittlig dagpengeperiode i 2007 var på bare 19 uker. Mange mottar altså dagpenger i en ganske kort periode. Da er behovet for oppjustering av grunnlaget begrenset, i motsetning til hva som gjelder for pensjoner og lignende ytelser av mer langvarig karakter.
Det gjelder unntak fra hovedregelen dersom vedkommende får rett til å få beregnet dagpengene på nytt, for eksempel i forbindelse med gjenopptak av stønadsperioden etter avbrudd på grunn av arbeid. I disse tilfellene er det rimelig at det nye beregningsgrunnlaget ses i forhold til G på nytt beregningstidspunkt. Unntak gjelder også for dagpengemottakere som mottar dagpenger når de fyller 64 år, og som derfor kan beholde dagpengene til fylte 67 år. For disse vil dagpengene være en mer langvarig ytelse.
Mot denne bakgrunnen finner jeg ikke nå grunnlag for å endre gjeldende regelverk.