Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:208 (2008-2009)
Innlevert: 03.11.2008
Sendt: 05.11.2008
Besvart: 11.11.2008 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Nærings- og handelsdepartementet gir i pressemelding 29. oktober støtte til en fortrinnsrettsemisjon på inntil 12 milliarder kroner i Telenor for å finansere investeringer i Unitech Wireless i India. Telenor-aksjen falt 26 % dagen etterpå og minoritetsaksjonærer kommer med sterk kritikk av selskapet og staten som eier.
Hvilken egen vurdering har Regjeringen gjort i saken, ser statsråden at emisjonen rammer andre aksjonærer og er det aktuelt å samrå seg med andre eiere og eventuelt ta initiativ for å gjøre om på emisjonsplanen?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I Stortingsmelding nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap gir regjeringen uttrykk for målsetningene med sitt eierskap i selskap med statlige eierandeler. For Telenor sier vi:

”Statens hovedmål med eierskapet er å bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet. Telenor er et sentralt selskap for videre utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Regjeringen er opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler seg i Norge. Regjeringen ønsker å sikre en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene blir liggende i Norge. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Telenor ASA.”

Enhver eier må ut fra sitt ståsted vurdere de forslag styret fremmer. Staten har i eierskapsmeldingen, som omtalt overfor, gjort rede for at den er en langsiktig eier i Telenor. Selskapets planer om å utvikle en virksomhet i India kan bidra til en langsiktig industriell utvikling som godt bygger opp under formålet med statens eierskap i selskapet.
Slike vurderinger må gjøres ut fra hver enkelt eiers egne interesser. Det er derfor ikke naturlig å samrå seg med andre eiere i en slik sammenheng. Det må derimot legges til grunn at selskapet selv gjør de nødvendige vurderinger av hvordan ulike typer eiere vil reagere på de forslag det legger frem.
Som nevnt vil staten kunne delta i en eventuell emisjon. Det ligger fast. Det vil være opp til selskapet enten å gjennomføre emisjonen som planlagt, eller eventuelt fremme andre forslag. Staten vil, som de øvrige eierne, forholde seg til de forslag som styret fremmer.