Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:245 (2008-2009)
Innlevert: 10.11.2008
Sendt: 10.11.2008
Besvart: 17.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Ifølge instruks AI-2008-036 fra AID til UDI skal ikke sur place-begrensningen gjelde ved forfølgelse på grunn av homofil legning. I samme intruks presiseres det at sur place-begrensingene skal gjelde konvertitter. Begrunnelsen for dette er at praksis når det gjelder homofili sur place synes å være ensartet uavhengig av asylsøkerens nasjonalitet.
Hvordan kan statsråden mene at dette er en tilstrekkelig god nok begrunnelse for ulik praksis i saker med konvertitter og saker med homofile?

Begrunnelse

Det er en kjent sak at både kristne og homofile blir forfulgt i Afghanistan. KrF mener forfølgelsen er like uakseptabel enten det gjelder den ene eller andre gruppen. Menneskerettighetserklæringen av 10. des 1948 Artikkel 18, lyder som følger :

”Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

Menneskerettighetserklæringen er klar, men AID

”samtykker ikke i forslaget om å innvilge asyl til afghanske borgere..., i tilfeller hvor konverteringen ikke er en naturlig forlengelse av aktiviteter i hjemlandet.”

KrF mener denne praksisen strider mot våre internasjonale forpliktelser. KrF mener selvfølgelig at en forutsetning for beskyttelse er at konverteringen er reell.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Utlendingsforvaltningens hovedfokus i asylsaksbehandlingen er hvorvidt søkeren har behov for beskyttelse i Norge. I tråd med utlendingsloven og våre internasjonale forpliktelser skal personer som risikerer forfølgelse ved retur gis beskyttelse i Norge, uavhengig av nasjonalitet og uavhengig av om forfølgelsesfaren skyldes vedkommendes religion, politiske oppfatning eller andre forhold. Dette gjelder også selv om beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger (subjektiv sur place), for eksempel at vedkommende har konvertert til en ny religion. I henhold til gjeldende praksis innvilges det som hovedregel bare flyktningstatus i subjektive sur place tilfeller dersom aktiviteten i Norge er en naturlig fortsettelse av aktivitet i hjemlandet.

I den nye utlendingsloven er det fastsatt en hovedregel om at det skal innvilges flyktningstatus også i de subjektiv sur place-tilfellene. Dette innebærer at når den nye loven trer i kraft vil noen flere få flyktningstatus enn etter dagens regelverk i disse situasjonene, men endringen vil ikke innebære at flere innvilges opphold i Norge.

I arbeids- og inkluderingsdepartementets instruks til Utlendingsdirektoratet fra januar i år (AI-2008-036) instrueres Utlendingsdirektoratet om ikke å gjennomføre en slik praksisomlegging som ligger i den nye utlendingsloven før denne skal tre i kraft (1. januar 2010). Jeg vil understreke at da instruksen ble gitt, hadde Stortinget ennå ikke behandlet departementets lovforslag.

Det reises spesielle tolkningsspørsmål i de saker hvor utlendingen risikerer forfølgelse i hjemlandet på grunn av seksuell legning, siden utlendingen normalt ikke har endret seksuell legning etter at vedkommende forlot hjemlandet. Det har vært en ensartet og langvarig praksis for å innvilge flyktningstatus i slike saker dersom det foreligger forfølgelsesfare, og departementet har ikke funnet noen grunn til å instruere om praksisendring for disse tilfellene.