Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:238 (2008-2009)
Innlevert: 06.11.2008
Sendt: 07.11.2008
Besvart: 14.11.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Med bakgrunn i erfaringene fra Flendalen beitelag.
Mener miljøvernministeren at den gjeldende rovdyrpolitikken fungerer som forutsatt?

Begrunnelse

Flendalen beitelag BA slapp i 2008 914 sau og lam på innmarkbeite med rovdyrgjerde. Bare 790 dyr ble sanket inn etter beitesesongen. 124 dyr var altså tapt på beite.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Rovviltforliket har som kjent en todelt målsetting om både levedyktige rovviltbestander og jordbruksdrift basert på beitebruk. Et av de mest effektive tiltakene som kan iverksettes for å redusere fare for rovdyrtap, er å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom.

Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt en egen nasjonal standard for rowiltsikre gjerder. Slike gjerder er nå satt opp flere steder i landet, blant annet i Flendalen i Hedmark. Hensikten med slike gjerder er å unngå tap til rovvilt. Det er likevel ikke mulig å sikre seg helt mot at rovvilt kan komme innenfor gjerdene. Innenfor det aktuelle gjerdet i Flendalen ble det i år søkt om erstatning for totalt 123 dyr som rovvilttap. I 2007 da disse besetningene beitet fritt på utmarksbeite ble det søkt om erstatning for 224 dyr.

I Nord-Trøndelag er det iverksatt flere prosjekter med rovviltsikre gjerder de siste to årene. Totalt har et 20-talls besetninger i Indre Namdal nå tilgang på, eller er i ferd med å få tilgang på, beitearealer som er inngjerdet etter den nasjonale standarden. Innenfor disse gjerdene er det siden prosjektene startet hittil tapt kun ett dyr til rovvilt. I tillegg rapporterer flere saueeiere om gode slaktevekter og mer effektivt tilsyn og sanking som følge av gjerdene.

Dette illustrerer at erfaringene med rovviltsikre gjerder så langt har vært forskjellige.

Standarden for rovviltsikre gjerder evalueres fortløpende av Bioforsk på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, og endringer vil bli foretatt dersom det viser seg å være behov for det Jeg har også bedt Direktoratet for naturforvaltning om å gjennomføre en evaluering av arbeidet med rovviltsikre gjerder i 2009, der konsekvenser for alle relevante interesser belyses.

Jeg står fast på at rovviltforliket i Stortinget i 2004 utgjør et godt grunnlag for en forvaltning som ivaretar hensynet til rovdyr, næringsvirksomhet og andre lokale interesser. Hovedprinsippene i rovviltforvaltningen vil derfor ligge fast, i tråd med rovviltforliket og Regjeringens rovviltpolitikk slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Samtidig er jeg åpen for at det innenfor rovviltforvaltningen kan være elementer som kan forbedres, og forhold rundt gjerding vil som nevnt bli gjennomgått nærmere.