Kari Kjønaas Kjos (FrP): Synes ikke arbeids- og inkluderingsministeren at det er rimelig at denne kvinnen som sparer trygdebudsjettet for store utbetalinger, og som etter å ha blitt anbefalt av fastlegen og trygdekontoret å uføretrygde seg, på eget initiativ sørger for å bli frisk og 100% arbeidsfør, får dekket sine utgifter til operasjoner?
Begrunnelse
Under overskriften "Frisk med bismak" i avisen Glåmdalen torsdag den 6. november d.å. kan vi lese om en 35 år gammel kvinne som i 1996 skadet ryggen sin under utførelsen av arbeid på jobben. Kvinnen som på den tid var hjelpepleier på et sykehjem hindret på refleks en gammel dame i å falle ut av sengen sin. Beklageligvis fikk kvinnen på grunn av de brå refleksbevegelsene som skjedde idet hun hindret beboeren å falle ut av sengen sin en knust skive nederst i korsryggen og en ryggprolaps. Skaden ble godkjent som yrkesskade, og kvinnen fikk dekket 2 års omskolering. Det første året benyttet hun til å utdanne seg som vernepleier og det andre året påbegynte hun sykepleierutdanning. De siste to årene av sykepleierutdanningen har hun påkostet selv. I 2005 forverret ryggen seg betraktelig og hun ble sykemeldt og sendt til spesialist. Eneste muligheten til å bli frisk var en avstivning av ryggen med 50/50 sjanse på å bli frisk. Kvinnen ble rådet til å uføretrygde seg av sin fastlege, da intet annet var å anbefale. Kvinnen fikk ingen hjelp hos legen eller hos NAV, men gjennom Internett fant kvinnen frem til et sykehus i Norge som driver med proteseoperasjoner. Ved bytte av fastlege ble hun henvist til dette private sykehuset.
I februar og i juni dette år fjernet sykehuset den ødelagte ryggskiven hos kvinnen og erstattet den med en protese. I dag er kvinnen tilbake i fullt arbeid og fungerer helt utmerket.Fakturaen på operasjonen lød på 109.000 kroner, noe hun har søkt NAV om å få refundert. Denne søknaden fikk kvinnen avslag på, begrunnet med at hun ikke har rett til nødvendig behandling ifølge pasientrettighetsloven. I dette tilfelle ville kvinnen mest sannsynlig vært uføretrygdet resten av livet, med store kostnader for staten og med vesentlig redusert livskvalitet for kvinnen.