Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:258 (2008-2009)
Innlevert: 13.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Besvart: 21.11.2008 av justisminister Knut Storberget

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Den frivillige redningstjenesten i Norge lider under sviktende rekruttering. Rammevilkårene er i dag for dårlige til at organisasjonene kan klare å holde det gående bl.a. med å utdanne tilstrekkelig kompetent mannskap til søk etter savnede. Tjenesten er svært krevende og totalt avhengig av at det til enhver tid finnes nok kvalifisert mannskap som er villig til å ofre tid og krefter.
Hvordan vurderer statsråden redningstjenestens situasjon og hva vil han gjøre for å sikre bedre rekruttering til denne viktige tjenesten?

Begrunnelse

Den frivillige redningstjenesten setter harde krav til de som deltar. Særlig har ansatte i det private næringslivet ofte problemer med å få fri fra arbeid for å reise på aksjoner. Selv om de får fri, blir de fleste trukket i lønn av arbeidsgiver. Det sier seg selv at dette både går ut over motivasjonen og reduserer muligheten til å frigjøre seg for å dra av gårde.
Den frivillige redningstjenesten er en enormt viktig samfunnsressurs som på kort varsel kan mobiliseres for å søke etter og redde mennesker i nød. Dette er en verdi samfunnet ikke har råd til å miste. Dersom det skulle etableres en tilsvarende profesjonalisert redningstjeneste i Norge, ville det koste samfunnet langt mer.
I 2007 deltok norske redningshunder i 217 aksjoner i regi av redningssentralen. Over 5000 timer ble brukt i søk. Det ble brukt 1020 hundeførere.
Fortsatt er dette en drivkraft og motivasjon som får flere til å arbeide frem mot en godkjenning i Norske Redningshunder. Utdanningen tar i gjennomsnitt tre år, og hver enkelt bruker ca. kroner 150 000,- av egen lomme for å nå dette målet. "Belønningen" er å stå i beredskap 24 timer i døgnet. Helt gratis! Det er kort beredskapstid, ofte er hundeførerne på plass etter meget kort tid.
Ordningen er slik at de frivillige får dekket utgifter til kjøring, kost samt noe i tillegg i forbindelse med aksjoner, etter gjeldende satser. Dette fungerer bra. Alle må imidlertid også ha kontinuerlig kompetanseheving + dekning for tapt arbeidsfortjeneste under aksjoner. Dette fordi det stilles høye krav til hundeførerne. De skal være godt forberedt og kunne klare seg alene i 24 timer ute i fjellet.
Lederen i justiskomiteen i Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten, har uttalt at "det absolutt må satses på den frivillige redningstjenesten". Dersom det også er Regjeringens politikk kommer den heller ikke forbi å måtte gjøre noe som monner med rammevilkårene for tjenesten.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil først og fremst fremheve den flotte innsatsen de frivillige bidrar med inn i redningstjenesten. De frivillige er et meget viktig element i norsk redningstjeneste, som hele året kan stille lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede.

Den frivillige innsatsen består av en rekke større og mindre organisasjoner med en aktiv medlemsmasse på om lag 20.000 personer. Det er særlig ved leteaksjoner i skog og fjellterreng og ved førstehjelpsinnsats at disse kan stille store lokalkjente og trenede styrker til rådighet.

For staten er den frivillige innsatsen svært viktig og det er et sentralt ønske om å opprettholde den dugnadsånd som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonenes høye kompetanse og beredskap.

Under Bondeviks første regjering ble for eksempel tilskuddet til de frivillige hevet fra 1,5 mill kr til 4,5 mill kr. Dette beløpet har siden kun blitt årlig indeksregulert, til nåværende regjering doblet tilskuddet fra 6,1 mill. til 12,2 mill. kroner i 2008.

Justisdepartementet har videre tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige som gjelder ved blant annet organisert trening, øvelser og aksjoner. En forsikringsordning bidrar til å gi frivillige økt trygghet, og til å beholde og rekruttere nye frivillige mannskaper i redningstjenesten.

Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert faktiske utgifter. Satsene for refusjon av utgifter for deltakelse i redningsaksjoner ble økt med gjennomsnittelig 35 % høsten 2007. I Soria Moria- erklæringen sier regjeringen at det skal legges til rette for at frivillige organisasjoner og samvirkeorganisasjoner skal være sentrale bidragsytere og supplement til offentlige tjenester. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne en yrkesskadeforsikring har det offentlige gitt et klart signal om verdien av dette arbeidet.

Jeg er klar over at de frivillige står ovenfor en rekke utfordringer i dagens samfunn.

På bakgrunn av dette tok Justisdepartementet sammen med de frivillige et initiativ til et prosjekt for å se nærmere på utfordringene de frivillige kan stå ovenfor i redningstjenesten de neste 20 årene – What if - prosjektet.

Rapporten fra dette prosjektet som ble overlevert meg i sommer, peker på en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som kan sikre en bedre redningstjeneste. Dette er et arbeid som for øvrig allerede har begynt. Det har blant annet vært et ønske fra de frivillige at det opprettes et nasjonalt redningsfaglig råd der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar. Et slikt råd vil kunne bidra til å styrke og utvikle samvirke mellom frivillige, offentlige og profesjonelle aktører. Jeg er i dialog med de frivillige i gang med å opprette dette rådet. Jeg skal videre, i samarbeid med de frivillige, se nærmere på flere av tiltakene som foreslås i What if – rapporten.